Trær er ikke krig og kjærlighet

I boka «Treets hemmelige liv» legges det ut om trærnes språk, sosialhjelp, kjærlighet , uskrevne regler og hvordan samhold gir styrke. Forfatter Peter Wohlleben hevder at «trær føler smerte, har hukommelse og at treforeldre lever med sine barn». Boka har solgt 400.000 eksemplarer og er oversatt til 21 språk.

I sommer inneholdt Naturvernforbundets eget tidsskrift Natur og Miljø blant annet en artikkel om en hogst i Åbjøra i Valdres. Seks sider som starter med et bilde fra en hogstflate tatt i tåke og nærmest i svart hvitt, med krigstyper på overskriften «Det var en gang en gammel skog». Artikkelen er en featuresak som spiller på følelser og bruker ladete ord og uttrykk for å fremstille historien om et ikke-vernet skogområde som er lovlig hogget. Man spør hvor planter og dyr skal leve nå i dette raserte landskapet. Det hevdes at i det siste har mange skoger falt, at situasjonen er helt kritisk, at man bør gå til aksjon, at arter er dødsdømte og at maskinene går løs på skogene. Natur og Miljø bruker krigsretorikk. Men lovlig og bærekraftig skogbruk i Åbjøra er ikke krig.

Når nyheten om økt avvirkning kommer fra SSB, utløses umiddelbart en sak i NRK om at miljøvernerne er bekymret. Bekymret for hva? Tilveksten er på 25 millioner m3. Avvirkningen på 10 millioner m3. Tilveksten har økt jevnt over mange tiår. Men nå er den i ferd med flate ut og synke, takket være for lavt uttak. Norske skoger står uutnyttet og råtner og slipper ut klimagassen CO2.

Vi tror miljøbevegelsen må ta et oppgjør med seg selv. Som Fredrik Hauge sa på Arendalsuka, – det er tid for noen kompromisser. Hauge påpekte at skal vi ha fornybar energi må vi faktisk tåle noen vindmøller langs kysten og småkraftanlegg. Vi mener at skal vi nå togradersmålet, må vi tåle noen hogstflater. Vi er enige med Rasmus Hansson som i samme debatt sier at å ikke ødelegge natur er et mål i seg selv. Men vi mener han må huske at bærekraftig bruk ikke er å ødelegge, det er å bruke.

Mennesket er også en del av det økologiske kretsløpet. Åbjøra for eksempel, er ikke ødelagt for alltid. Det er bare med i syklus med et langt perspektiv, en suksesjon. Og i dagens samfunn er det uvant å tenke langsiktig. Men alt er altså forgjengelig, – også gamle trær. Naturen er ikke lineær, den er sirkulær – altså et kretsløp der nytt liv oppstår og alt går i runddans. Menneskets bruk av naturressursene bør derfor være en balansert bruk av det som vokser, før det dør av seg selv og nytt kommer til.

Man spiser hverandre og ferdig med det, sa Mikkel Rev i Hakkebakkskogen.? Slik er naturen. Og ingen rever lever på gress og blad- salat. At man blir stor og sterk av det er bare tøys og prat, som Mikkel så riktig sier. Hakkebakkeskogen er en barnebok. Det er ikke «Treets hemmelige liv». Men den er laget over samme lest. En avansert form for barnebok der dyr og trær fremstilles med de samme behovene og følelsene som oss mennesker. Besjeling og ladete ord og uttrykk er litterære effekter som brukes flittig i Wohllebens bok for å fange voksne lesere som altså begjærlig griper barndommens kjente og ukompliserte verden når man får sjansen. Men dette er altså voksenverden og ikke Hakkebakkeskogen.

Hauge sa også at det er miljøfolk som kan noe om å utnytte naturens råstoff. Og at man derfor bør få mer kunnskap inn i kommune- og fylkeskontorer som er med å forvalte disse ressursene. Med det håper vi han inkluderer naturressursforvalterne. Alle vi som kan primærnæring og er utdannet innen naturfagene. Et bedre samarbeid mellom alle som har kunnskap om de biologiske fagene, der målet er å klare å utnytte naturressursene på en bærekraftig måte uten å ødelegge naturen, men godta at den er i ulike faser. Mer informasjon og kunnskap er derfor et viktig og riktig verktøy mot følelsesbaserte beslutninger.

For trær er ikke krig eller kjærlighet. Trær er en del av naturens kretsløp i likhet med menneskene og en naturressurs vi med fordel skal bruke. Derfor må ikke politikk og næring styres etter følelser og virkemidler fra barnebøkene. Man må forholde seg til fag og fakta, slik Hauge foreslår. Øk kunnskapen og skru ned følelsesnivået i avgjørelser og beslutninger. Da kan vi bygge opp et faktabasert bærekraftig næringsliv som ikke ødelegger naturen, men som ser den som det kretsløpet og den helheten den er.

 

SHARE