Statsbudsjett fra «samferdsels-regjeringen»

At innblandingsprosenten skal økes fra 5,5% til 7% avansert biodrivsto fra skog og avfall gir muligheter for skognæringen. «Samferdsels-regjeringen» satser dessuten videre på skogsbilveger og kaier. Man trekker derimot støtten til Treprogrammet og Utviklingsfondet for skogbruk, men har endelig klart å endre skog-mandatet til Investinor.

Omsetningskravet for biodrivstoff i veitrakken skal heves fra dagens 5,5 prosent til 7 prosent fra 2017, med en videre opptrapping til 8,5% i 2020. Økningen skal bestå av såkalt avansert biodrivsto med råsto fra skog eller avfall.

VEGER OG KAIER, MEN IKKE BRUER

Skogsbilveger og kaier vil tilgodeses med ytterligere 29 millioner kroner i 2017, til sammen blir rammen da på 95,5 millioner kroner. Landbruksminister Jon Georg Dale kommenterer vedtaket slik: – Hogsten i norske skoger bør økes. Det vil gi mer næringsvirksomhet i distriktene og være et viktig bidrag i klima-arbeidet siden skog i vekst tar opp mye klimagasser. Mer aktivitet i skogen er avhengig av bedre skogsbilveger. Spesielt kystfylkene som er rammet av arbeidsledighet vil ha nytte av flere og bedre tømmerkaier, som vil gi grunnlag for nye arbeidsplasser, hevder han på LMDs hjemmeside.

Midler til et bruprogram for å erne flaskehalser for 60 tonns vogntog kom imidlertid ikke i forslaget til statsbudsjett for 2017. Men ved fremleggingen av skogmeldingen ble derimot næringen invitert til et samarbeid for å arbeide med dette.

UT MED TREPROGRAMMET

Derimot mener regjeringen nå at skog- og trenæringa nå bør klare seg selv i utviklingen av trebasert innovasjon, og kutter ut støtten til Treprogrammet. Støtten til Utviklingsfondet for skogbruk er også foreslått ernet. Det har som formål å fremme forskning, utvikling, informasjon og opplæring innen skogbruket og tiltak av interesse for skogbruksnæringa. Slik har en del anvendt forskningsvirksomhet med klare problemstillinger og mål innenfor fått midler gjennom dette programmet siden 2011.

Til sammen bidro statlige midler med 23 millioner kroner til sektoren gjennom disse to programmene.

ENDRER INVESTINOR-MANDATET

Dale og regjeringen velger å prioritere veger og kaier foran tresatsingstiltak. Dale peker også på at regjeringen nå endrer mandatet til Investinor, noe han mener vil slå positivt ut for næringen, som en slags kompensasjon.

I mandatet åpnes det nå også for at Investinor skal kunne investere de øremerkede skogmidlene i eksisterende selskap som ikke er børsnotert. På LMDs hjemmesider påpeker Dale at målet er at Investinor skal kunne bidra med kapital i eksisterende selskap med gode investeringsprosjekter for videreutvikling av virksomheten. Samtidig understreker han at investeringer i industrien fortsatt skal være et privat ansvar. Og ikke så overraskende legger ikke FrP-politikeren opp til større statlig eierskap av industri i Norge. Men det høye avkastningskravet og kravet om at Investinor skal avhende sine investeringer i et gitt selskap innen tre til sju år, blir ikke endret.

FORNYBAR AS

I tillegg har regjeringen i dette statsbudsjettet sjøsatt idéen om det nye statlige investeringsselskapet Fornybar AS fra 2017. Her skal Olje- og energidepartementet få ansvaret for 25 millioner kroner med formål om å bidra til reduserte klimagassutslipp der man i hovedsak vil investere i ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering og prioritere lav- og nullutslippsløsninger.

BIOØKONOMIFORSKNING

Som et bidrag i utviklingen av bioøkonomi gir Regjeringens 50 millioner kroner til Norges Forskningsråd for å legge til rette for kunnskapsbasert bioøkonomi, som det heter. – Det er utvikling av ny kunnskap og teknologi som gjør det mulig å utnytte res- sursene fra jord, skog og hav mer e ektivt, bærekraftig og lønnsomt. Derfor legger vi mye ressurser i forskning på dette området, kommenterer Dale.

FORVALTNING, TØMMERKONTO OG VERN

Samtidig bygges offentlig forvaltning ytterligere ned med en reduksjon på 13,4 millioner kroner til LMD, Mattilsynet og Landbruksdirektoratet. Argumentet er at forvaltninga skal bli mer effektiv.

Det foreslås også i statsbudsjettet å avvikle gjennomsnittslikningen for skogbruksinntekter og erstatte den med en tømmerkontoordning.

Og det bevilges 392 millioner kroner til frivillig skogvern. Det er det samme som i 2016.

 

SHARE