Troms: 780 m³ furu tynningsvirke er tatt ut på Statskogs grunn i Målselv. Virket skal kjøres til smelteverket i Finnfjord. Drifta har gått fint, forteller entreprenøren, men utkjøringa går trådt på bæresvake fylkesveger.

Hos Statskog i Målselv kommune har entreprenør i Vesterålen skogsdrift Stig Rognan drevet siden 12. august. Skogen er fra 50-tallet og i hogstklasse 3.

Godt driftsterreng

– Jeg har laget stikkveger med 25 meters avstand og tatt ut tømmer med en kran på 9 meter i mesteparten av feltene mellom stikkvegene. Det jeg ikke rekker står noe tettere, men det kompenseres med de åpne stikkvegene. Da står det igjen ca 90 trær pr dekar, forteller Rognan som har holdt på på furumoer i lett, flatt og bæresterkt terreng. Under er det morene. – Det har vært viktig gjennom en fuktig i sommer og høst, konstaterer han. Sporskadene synes minimale.

Hogger og kjører

Rognan er fra Sortland i Nordland og pendler fire dager i uka hit til oppdrag i Troms. Han har en tynningsmaskin som egner seg til akkurat denne driften, en Ponsse Buffalo Dual. Med den kan han kjøre alt tømmeret alene. – Det går veldig bra. Jeg har kloa til lassbæreren stående i et stativ og bankene til hengeren ved siden av. Da bytter jeg raskt ut aggregatet når tømmeret skal kjøres ut, forteller Rognan om den delte løsningen, der maskinen både fungerer som hogstmaskin og lassbærer. – Det tar bare et kvarter å bytte om, forteller han fornøyd.

Satset på skog

Maskinen kjøpte han for to år siden. – Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe i skogen og så var plutselig tilbudet der. Maskinen var i Vesterålen og til salgs. Da hoppet jeg i det, forteller den unge entreprenøren som fikk finansiert utstyret gjennom søskenbarnets maskinvirksomhet, Rognan maskin. – Ja, de har en maskinpark med gravemaskiner og lastebiler og er med på eiersiden.

Foreløpig har det gått ok økonomisk. – Stort sett. I fjor var det litt både óg. Da arbeidet jeg for NEG og det ble en stopp i fjor høst, da de mistet en kontrakt på Salten. Men «æ stod han av» og fant noe å drive med. Og siden jeg begynte å kjøre for Allskog har det nå gått slag i slag både i Nordland og Troms, forteller Rognan som ikke kjører sør for Salten. Kjerneområder er Lofoten, Ofoten, Kvæfjord og Vesterålen. Men da Allskog sa stopp i Vesterålen dro vi hit.

Utkjøringsproblemer

Helt uproblematisk er det imidlertid ikke. Rognan kan fortelle at tømmeret ikke kommer seg herfra. – Vi startet utkjøring, men måtte stanse, da vegklassen bare var på BK 8. Da går det jo bare an å kjøre halvt lass ned til hovedvegen, og veldig kostbart. Nå søker vi om dispensasjon til kjøre fulle lass tilsvarende BK 10 aksellast, forteller Rognan, som syns det er merkelig om det ikke skulle gå når forsvaret dundrer forbi med svære tanks på over 70 tonn hele tiden.

Sluttavvirkning

Rognan har også sluttavvirket rundt 800 m³ gran og furu i området, et 75-80 år gammelt bestand. Han viser en tømmerlunne med flott sagtømmer, men påpeker at kravet til toppmål har ligget på 20 cm og dermed har sagtømmerutbyttet blitt på bare 130 m³. – Med et krav på 15 cm i toppen, kommer vi jo vanligvis opp i 50% sagtømmerandel, påpeker han. De flotte stokkene går til Sæteråsen sag i Harstad.

Krevende bjørk

Rognan syns det er fint å hogge furu og gran. Han har hogd bjørk også, som er mer krevende. – Bjørka er tunghogd og krever mer arbeid for færre kubikkmeter på dekaren. Ofte må jeg slippe stokken og ta nytt grep. Da går tida. Men heldigvis er det en del rett bjørk her. I Vesterålen er den enda mer krokete og med mindre volum, forteller han. For bjørka må han ha 100 kroner mer betalt for drifta, hvis det skal gå rundt. Mens vedbjørka  derimot er ganske godt betalt. Der er imidlertid en del krav, – mindre krok, toppmål på minst åtte cm og hvit farge. Men vedmarkedet skal ha blitt mindre de siste 10 årene, blant annet på grunn av økt bruk av varmepumper.

Butikk

– Furutynningen er et forsøk fra Statskog som ønsker å regne på økonomien og om det går an gjøre litt penger på disse furumoene. Potensialet er på 5000 m³ i året i 20 år framover, så dette kan bli en nyttig erfaring. Jeg tjener i alle fall greit på dette, med dagens prisnivå og med ca 120 liter pr tre, ser det ut til å være butikk. Blir det under 100 liter i snitt, er det ikke økonomi, konkluderer Rognan foreløpig.

Lært og erfart

Rognan har ikke skogbruksbakgrunn i utgangspunktet, men har lært mye av å lese seg opp, gå kurs og fra kollega Finn Dahl. Og han angrer ikke på at han kjøpte maskin og valgte skog for to år siden.– Jeg liker godt friheten ved å drive selv og det å være i skogen, hevder han. Og selv om han styrer begge funksjonene selv, både hogst og utkjøring, plages han ikke med å være alene om det. – Nei, jeg syns ikke det er ensomt. Her kommer det stadig folk innom; tømmerbilsjåfører, skogbruksleder og skogeier, forteller han.

I Målselv skal han holde på både hos Statskog og private skogeiere fram til jul. – Det er fint å kunne holde på i samme området over en lengre periode. Det holder maskinflyttekostandene nede, avslutter Rognan før han hiver seg i bilen. Det er torsdag ettermiddag og nå skal han ta helga og dra hjem til kone og to små på 4 og 9 år.