Vil bytte «import» fra Trøndelag til lokalt virke

Tradisjonsrikt verk: Finnfjord AS på Finnsnes i Midt-Troms har holdt på siden 1962. Omsetningen er i dag på omkring 800 millioner i året. Sist år gikk imidlertid Finnfjord noe i underskudd.

Smelteverket i Finnfjord har fått flis fra Allskog til sin smelteprosess siden 2013. Det har blitt skipet inn på båt fra Trøndelag. Nå kan det bli mer lokalt virke. Men Finnfjord øker ikke flisbruken.

Ferrosilisiumssmelteverket Finnfjord AS i Troms bruker mellom 5000 og 20.000 m3 flis i sin råvareblanding sammen med koks og kull til produksjon av ferrosilisium og silika fra jernmalm og kvarts. – Å ha flis i blandingen gir mer luftighet og dermed mer spredning i gassen som skal trenge gjennom blandingen. Det er bra for prosessen, men mengdeforholdet avhenger mer av energiprisen enn et idéelt blandingsforhold. Økonomien styrer. At det er klimavennlig er for så vidt heller ingen ulempe, men driver ikke flisbruken opp. Dette forteller driftssjef Erlend Olsen og prosessjef Ørjan Berntsen.

CO2-regnskap

Finnfjord har bygd et varmegjenvinningsanlegg og sparer mye mer CO2 på det enn på flisbruken, men flis i selve prosessen er selvsagt også et bidrag i målet om å bli nullsutslippsverk. Bruk av flis i prosessen reduserer utslippene med 15-20.000 tonn CO2. Totalt slipper Finnfjord verk ut ca 300.000 tonn CO2 i året. Verket bruker nesten 2 TWh hvert år. Ca 1 TWh tilføres ovnen som koks, kull og flis og ca 1 TWh i elektrisk kraft. I Norge er den landbaserte energibruken i form av strøm på ca 130 TWh/år. Gjenvinningsanlegget gir et stort bidrag til redusert energibruk og tar ut opp til 35% av det som tilføres ovnen. Det sparer omkring 220-240.000 tonn CO2. – Neste steg mot nullutslipp er nå algedyrking til blant annet laksefôr i tanker på land, forteller Olsen. Finnfjord håper å oppgradere piloten til steg 3. Dette er et samarbeid med universitetet i Tromsø. 

Minst mulig bark

Flisa gjør imidlertid god nytte for seg. Og må gjerne være lokal.

– Flisa må være grov og fuktig til prosessen. Størrelse og form er imidlertid viktig for å bygge opp den rette såkalte «chargen» i ovnen. Den kan være både lauv og bartre, men bark er ikke bra. Det gir mye aske, forteller Olsen som har brukt alt fra telefonstolper til parkettkapp og sviller gjennom historien.  I dag  kommer flisa på båt fra Trøndelag og lagres i store plasthaller. – Det er ikke farlig at den er fuktig, men lagres den utendørs regner det på den og da fryser den fast. Vannet inne i flisa er ikke noe problem, påpeker han.

Kai til flis?

Nå ønsker Allskog seg et anlegg rett utenfor gjerdene hos Finnfjord. Her har kommunen områder til leie ved sjøen og hit kan Allskog frakte tømmer og flise. Men da bør det være asfaltdekke og ikke grus som i dag.

Finnfjord AS er ikke helt enig i at dette er den mest idéelle bruken av arealene. – Vi kunne ha like stor nytte av å leie disse områdene til algetankformål. Eller også kunne man fått annen varmekrevende industri dit,  da Finnfjord kan levere varme i store mengder, mener Olsen. Omkring halvparten av energien de bruker ender nemlig som varmeutslipp til luft eller hav via varmevekslere. Skjermbilde 2016-11-16 kl. 13.49.37

SHARE