Rådene rapporten Grønn konkurransekraft gir statsminister Erna Solberg er gode, sett med skogbruksøyne. – I denne utviklingen vil skogen kunne spille en nøkkelrolle, sier utvalget. Denne muligheten bør vi gripe med begge hender.

Målet med utvalgets arbeid var å få råd om hvordan Norge skal klare å omstille seg for å nå klimamålene for 2030, bli et lavutslippssamfunn i 2050 og samtidig opprettholde velferdssamfunnet, verdiskapning og arbeidsplasser. (Se saker side 4-9).

Utvalgets viktigste råd er at regjeringen må styre både retning og tempo i dette arbeidet.

Vi har forventninger til regjeringens styrende rolle, og særlig til den utvidete rollen utvalget anbefaler; nemlig som risikoavlaster og markedsaktør. Spesielt innenfor offentlige innkjøp tror vi det er mye å hente for norsk skognæring.

Vi har også forventninger til at regjeringen følger utvalgets råd om å gi skognæringen et pu i ryggen gjennom spesiell tilrettelegging og økonomisk særbehandling i en overgangsperiode for å utløse skognæringens enorme potensiale for merbruk av råsto fra skogen og større foredlingsgrad innenlands.

Da bør næringen være enige om og krystallklare på hva som skal til av hjelp for å utløse dette potensialet.

Her kan vi lære av prosessindustrien. Utvalget trakk frem deres vegkart som spesielt godt fordi: – målene er ambisiøse og næringen kommer med tydelige råd om hvordan den kan bli en del av løsningen snarere enn å være en del av problemet fremover. Dessuten viste det klare ambisjoner, ansvar og premisser som grunnlag for å diskutere en offensiv industripolitikk. Utvalget kalte vegkartet «et godt fundament for videre fremdrift og for en god dialog mellom næringen og det offentlige».

Vi er enige med utvalget om at politikerne må lede an arbeidet for å nå lavutslippssamfunnet og bygge grønn konkurransekraft. Derfor blir det spesielt viktig for næringer som vil være med å bygge «Nye grønne Norge» å ha en god dialog med det offentlige. Skognæringen bør bruke rådene utvalget for Grønn konkurransekraft har gitt regjeringen for det de er verdt, og posisjonere seg gjennom grundig og målrettet arbeid med tydelige konkrete løsninger som kan utløse potensialet og mulige veger dit.

Utvalget stresset dessuten spesielt hvordan man fremover må jobbe mer på tvers av sektorene for å lykkes. Det burde være en lett oppgave for skogbruket, da ere av de andre vegkartene viser hvordan skogen kan være en viktig faktor for å nå deres ambisiøse klimamål: for eksempel tre som reduksjonsmiddel i prosessindustrien, tre til avansert biodrivsto for at transportnæringen skal klare å redusere sine utslipp, eller tre i byggesektoren som gjøre bygg mer klimavennlige i et livsløpsperspektiv. Vi tror listen er mye lenger, her er det bare fantasien som setter grenser for hva den fornybare biomassen fra norske skoger kan brukes til. Dette bør vi utnytte og knytte de rette kontaktene.

Med god kontakt både til det offentlige og til andre sektorer kan vi bidra med både retning og tempo i arbeidet med det grønne skiftet, slik rapporten anbefaler.