Skrevet av Line Venn 24. november 2016
Lensa-prosjektet jobber for økt aktivitet i skogbruket. Målgruppen er skogeierne. Nå har prosjektet utviklet et nytt kurs i veiledning av nye skogeiere. Slik vil man utdanne lokale skogmentorer som skal hjelpe nye skogeiere inn i næringen.
– Vi så hvordan mange nye skogeiere trenger veiledning når de overtar skogeiendom, men at apparatet til å ta imot dem er begrenset. Det forteller Ivar Syrstad, som er såkalt skogpådriver i Meldalen og Orkdal skognettverk i Lensa-prosjektet. (Egen sak om Lensa, se side 26). Sammen med en ressursgruppe fra hver kommune, så han på hva som hindrer skoglig aktivitet i kommunene, og gruppa var enige om at det var et stort behov for tidlig kontakt med nye skogeiere.
PERSONLIG KONTAKT
Syrstad og hans kompanjonger ønsket en litt ny og spennende tilnærming og slik dukket idéen om en skogmentorordning opp. – Det er jo et voldsomt spenn i kunnskapsnivået til nye skogeiere, fra de som har overtatt slektsgården og vært med far i skauen fra de var små, til folk som kanskje bor i Bærum eller London og ikke vet hvor teigen ligger engang. Men målet vårt er å gjøre alle til gode forvaltere, ikke ta over jobben. Og da tror vi den personlige kontakten er helt avgjørende, påpeker Syrstad.
UAVHENGIG VEILEDER
Syrstad understreker at det er mange inke folk i den lokale skogforvaltnignen allerede.
– Men tømmerkjøperne har sin agenda og entreprenørene sin. Og det offentlige veiledningsapparatet har skrumpet de siste 15-20 årene. Derfor mener vi det er bra for nye skogeiere å få en uavhengig personlig veileder tidlig, slik at de kan orientere seg og få oversikt over nettverk og muligheter i bransjen for å ta de rette valgene for eiendommen, forklarer Syrstad
MØTET ER VIKTIGST
Neste spørsmål som dukket opp da var; hvordan møter man nye skogeiere best mulig?
– Det er mange dyktige fagfolk i bransjen med kunnskap om skogbruk, skjøtsel og drift, men det er ikke dermed sagt at de samme folkene er gode på veiledning. Slik så vi behovet for et kursopplegg, forklarer Syrstad. Med seg kk han blant annet Arnt Tronvoll i Orkdal Skogeierlag og sammen med Skogkurs har man altså utviklet «Skog- mentorkurset» der «møtet med skogeier» er spesielt vektlagt.
TI DELER
Kurset er satt sammen av ti deler, der første og siste kapittel omhandler kommunikasjon. Kurstaker bes blant annet reflektere over hvordan man møter en ny skogeier og hva integritet, tillit og troverdighet innebærer. Det er understreket at en skogmentor er en «hjelper» og at det blant annet betyr at man må sette seg inn i skogeiers tidligere erfaringer og kunnskap for å ydmykt kunne bidra videre i prosessen. Så følger praktiske og skogfaglige kapitler om skogbruksplan, å bevisstgjøre tiltak i ungskog og gammel- skog, hvorvidt det trengs bygging eller vedlikehold av skogsbilveg, hvordan skogfond fungerer, mulige andre inntektskilder og nyttige målinger i skogen. Til slutt rundes kurset av med et forslag til hvordan man kan gjennomføre et møte med skogeier, der målet er å tilby et faglig forum for diskusjon og refleksjon rundt skoglige spørsmål. Skogmentor skal også videreformidle informasjon om det lokale nettverket slik at skogeier vet hvem han kan kontakte når han vil bygge veg eller hogge skogen sin.
VEILEDNINGSKURS
Skogmentorkurset gjennomføres på nettet og tar cirka fire timer. – Den som tar kurset får spørsmål og må svare på oppgaver under hver bolk. Poenget er ikke å svare rett eller galt, men å re ektere over problemstillinger. Det er et veiledningskurs, ikke et eksamenskurs, forteller Arnt Tronvoll i Orkdal skogeierlag som har testet ut kurset selv. Og han er midt i målgruppen. Skogmentorene rekrutteres blant de frivillige i tillitsmannsapparatet. – Det er folk i skogeierlagsstyrene, i Lensa-ressursgruppene eller andre lokalt skogengasjerte som driver frivillig og ulønnet arbeid, forklarer han.
SYSTEMATISK
Og når skogmentorene er vel utdannet begynner jobben. – Gangen i arbeidet er avhengig av et godt samarbeid med skogbruksansvarlig i kommunen som sitter med lista over eiendomsoverdragelser. I januar-februar måned, når ikke så mye annet skjer for en gårdbruker, tas lista ut. Videre sender vi en brosjyre om «skogbruket i kommunen», der skogeier presenteres for sin skogmentor. Videre følger en liste over alle de skoglige kontaktpersonene blant annet i den offentlige veiledningstjenesten, tømmerkjøperne og entreprenører, samt referanser til nyttige nettsider. En uke eller to senere tar skogmentor kontakt og avtaler et møte, forteller Tronvoll om hvordan systemet er tenkt å fungere.
PILOTER
Og det ser det ut til å gjøre. Kurset er ferskt og Orkdalen og Meldal har vært pilotkommuner for utprøvingen. – I Orkdalen og Meldalen er det hhv 550 og 280
skogeiere og det har vært hhv 20 og 12 eiendomsoverdragelser de siste to årene. Og vi har utdannet fem skogmentorer i hver av de to kommunene som har hatt møter med nye skogeiere i området siste året. Tilbakemeldingene har vært positive, så nå ruller vi ut systemet i de 11 andre kommunene i dette Lensa-skognettverket under pådriver Syrstad, sier Tronvoll fornøyd. Han tror de andre re nettverkene i Lensa også vil ta over praksisen etter hvert. – Dette burde være systematisert i hele Norge, smiler mannen som pryder kontorveggen sin med verdenskartet. Selv om vyene nok stanser ved Norgesgrensa…
(Se egen sak med skogmentor-erfaringene fra Meldal og Orkdal kommune).
