Kystskogkonferansen: Rull ut den grønne løperen!

Ønsker en visjon: Line Henriette Hjemdal fra Stortingets næringskomité vil ha mer visjoner inn i skogmeldingen. Hun ba skognæringa komme med innspill til dette.
Ønsker en visjon: Line Henriette Hjemdal fra Stortingets næringskomité vil ha mer visjoner inn i skogmeldingen. Hun ba skognæringa komme med innspill til dette.

8. november ble høstens Kystskogkonferanse avholdt på Sola strandhotel. Programmet som gav et nikk til Skog 22 strategien tok blant annet for seg innovativ bruk av trefiber, det nye Arenaprosjektet i Trøndelag og innovasjon i skog- og trenæringa.

Tekst og foto: Gerd Inger Aarnes

Aktører fra skog- og trenæring, forvaltning og politikere samlet seg på konferansen som hadde tittelen Framtidas bioøkonomi – tre gir muligheter! En ny stortingsmelding om skog og en engasjert stortingspolitiker satte stemningen for konferansen, og det var en optimistisk stemning som rådet.

Bioøkonomi-strategi for Rogaland

Fylkesvaraordfører i Rogaland Marianne Chesak (Ap), ønsket velkommen til fylket som kanskje ikke er så kjent i skogsammenheng, – men, poengterte hun, – hvor vi er meget stolte over skogen. Den nye bioøkonomien begynner å gjøre seg gjeldende i hele landet til og med i oljefylket Rogaland hvor fylkesvaraordførern kunne fortelle at de i fylkestinget er iferd med å lage en bioøkonomistrategi.

Vil rulle ut en grønn løper

Skogmeldingen som hadde høring i Storting­et dagen før kan nok sies å ha vært den store «snakkisen» på konferansen. Line Henriette Hjemdal (KrF) fra Stortingets næringskomité var saksordfører for en åpen høring om den nye skogmeldingen. På Kystskogkonferansen holdt hun en glødende presentasjon om skogbruket som kilde til verdiskaping, rekreasjon og som «CO2-venn». Det var mange i salen som nikket anerkjennende til det Hjemdal sa om skogbruket. – KrF tenker helhetlige verdikjeder. Vi vil ha mindre eksport og mer industri, sa Hjemdal. – Det trengs et løft i skognæringen der tre er grunnlag for verdiskaping og klima. Det er mye bra i skogmeldingen, men jeg savner en visjon! konstaterte hun. Videre oppfordret hun salen til å komme med innspill. Stortingspolitikeren uttrykte i den forbindelse at hun ville rulle ut en symbolsk grønn løper til Stortinget for skog- og tre­næringen.

Realisering av uttrykket «alt som kan lages av olje kan også lages av tre»

Mens skogmeldingen sier noe om markedspotensialet for verdiskaping i skog- og trenæringa, sitter norske forskere og pønsker ut hvordan uttrykket «alt som kan lages av olje kan lages av tre» kan realiseres. Karin Øyaas fra Papir og fiberinstituttet er en av disse – det er store markedsmuligheter for norsk skognæring innen bioraffinerings­området. Papir og fiberinstituttet forsker blant annet på produksjon og anvendelse av nanocellulose, fiber, papir, biokompositter, bioraffinering og bioenergi. Øyaas oppsummerte med å si at skog gir muligheter!

Trefiber hjelper petroleumsindustrien

Et firma som helt klart vil benytte seg av denne muligheten, er stavangerfirmaet GOEip. Siw Bjørkås, styreleder i firmaet presenterte en spennende måte å utnytte trefiberets egenskaper. GOEip har funnet opp en ny teknologi som gjør det mulig å bruke trefiber til å hente opp oljerester av oljebrønner. Denne innovative teknologien kan føre til store gevinster for petroleumsindustrien.

Samarbeid gir fordeler

Innovasjon i skog- og trebruk syntes å være et gjennomgående tema for å bygge opp næringa. Krister Moen, programleder i trebasert innovasjonsprogram oppfordret til samarbeid mellom næringsaktører. – Gjennom samarbeid genereres konkurransefordeler, sa han og viste til det nyoppstartede Arenaprosjektet i Trøndelag. Trøndelag har lenge vært flinke på verdikjedesamarbeid og har gode tradisjoner for det. Samtidig ligger de nær forsknings- og utviklingsmiljø som de benytter seg av. Kjersti Kinderås som er leder i Arenaprosjektet har god kjennskap til det samarbeidet som har vært, blant annet gjennom sitt virke som leder i Skognæringa Kyst. Hun mener Arenaprosjektet kan gi næringa et løft ved å jobbe med nye områder og nye produkter.

For å oppnå det vil man ta samarbeidet lenger ut i verdikjeden, blant annet ved å inkludere flere aktører, også i trebearbeid­ende industri.

Få tre inn i komunneplaner

For å få mer bygg i tre må det offentlige gå foran som et godt eksempel.

Aasmund Bunkholt fra Trefokus hadde ­
noen gode tips i så måte: – Få kommunene ­
til å forplikte seg, sa han og trakk fram ­Kristiansand kommune som et eksempel der de har et fokus på miljø og bruk av tre i kommuneplaner. Boligkomplekset Trekanten ble bygget i tre, da reguleringsplanen påbød dette. Per Anda fra Rogaland Fylkeskommune stemte i. – Det er kommunene som bestemmer og de som må påvirkes når det gjelder å få opp trebruken i offentlige bygg.

SHARE