Fra psykologi til ungskogpleie

Betalt trening: Anna Maria Øvergård velger å rydde med motorsag, i dette tette bestandet, da hun syns hun har mer styring på ei lita sag, enn en stor ryddesag. – Og så blir jeg så sterk i ryggen, smiler ungjenta som syns hun får betalt for å trene.
Betalt trening: Anna Maria Øvergård velger å rydde med motorsag, i dette tette bestandet, da hun syns hun har mer styring på ei lita sag, enn en stor ryddesag. – Og så blir jeg så sterk i ryggen, smiler ungjenta som syns hun får betalt for å trene.

Anna Maria Øvergård (21) studerte psykologi ved universitetet i Tromsø. Men ville heller drive fysisk, – i skogen. Nå rydder hun bjørk for Statskog og produserer ved hjemme på gården i Målselv.

– Jeg begynte for to uker siden og kan holde på til snøen faller, forteller Øvergård og svinger saga i kjappe grep nådeløs mot bjørke­krattet som slår opp i stort monn rundt furua på dette feltet. 200-250 trær med ca 2 meters avstand skal stå igjen på målet. Det er instruksen fra Statskog som eier denne skogen. Å rydde ett mål tar Øvergård omtrent en time. Og hun stortrives.

Savner skogbrukstilbud for unge

– Jeg begynte å studere psykologi i Tromsø etter videregående, men det ble for kjedelig. Jeg savnet det praktiske arbeidet hjemme på gården og dro hjem igjen, forteller Øvergård. Det er to år siden og hun angrer ikke.  Det er faren og onkelen som har lært henne å jobbe med skog og tre. – De driver i skogen begge to, med tømmerhogst og vedproduksjon. Og de har utstyr jeg kan bruke. Hvis ikke hadde jeg ikke hatt noen inngang til skogbruket etter endt videregående. Her er det ingen skoglinjer å gå i nærheten eller annet studietilbud, konstaterer hun – noe hun har savnet. Men noen Aktivt Skogbruk kurs har det blitt. Skjønt det er ikke så mange i året i denne delan av landet. Etterspørselen er for lav. Øvergård syns det er for mye teori i skolen og har savnet praktisk arbeid, som ikke er tekniske fag.

Omvendt familie

Ungskogpleie for Statskog fikk hun da Ann-Hege Hanstad i Statskog ringte fordi det hadde ryktes at Øvergård drev med praktisk skogsarbeid hjemme og for kommunen.

Hjemme driver hun mest med ved.

– I sommer har jeg pakket veden vi tok ut i vinter i småsekker. Jeg samarbeider med pappa, jeg hogger manuelt og han kjører frem tømmeret med traktor og henger. Det er et bra familieteam. Også har vi bål og kaffe i lunsjen, forteller Øvergård. Hun er imidlertid ikke odelsjente hjemme. Det er broren, han driver imidlertid med lærer­utdanning som moren. – Ja, vi er en litt omvendt familie, ler hun og legger til: – Jeg har lyst til at det skal være normalt da, – at både damer og menn jobber i skogen.

Rekruttering

Øvergårds fremtidsplaner er å fortsette som i dag. – Nå driver jeg med dette og det er akkurat det jeg vil, – praktisk og fysisk. Jeg får rett og slett lønn for å trene. Det syns jeg alle burde prøve, sier Øvergård.

– Hva tror du skal til for å rekruttere flere unge i skogbruksbransjen?

– Unge må få kurstilbud. Og informasjon. Jeg følte meg litt «lost» for jeg visste ikke hvor jeg skulle henvende meg eller hva som fantes av muligheter. Også er det for få kurs-tilbud. Tidligere hadde Aktivt Skogbruk 30 kurs i året her i Troms, nå er det 5-6. Øvergård syns også den tidligere ordningen med tilskudd til sysselsetting av unge i skogs­arbeid som sommerjobb, høres lur ut. Det var Fylkeskommunen som finansierte ordningen i sin tid. – Da blir jo ungdommen kjent med skogbruket gjennom praksis på en fin måte. Det hadde jeg likt, avslutter hun – på sin typiske Målselvs-dialekt, en slags nordnorsk variant av Østerdøl. Målselv ble befolket av Østerdøler for 200 år siden, da kårene var trange sørpå og Målselv med sine dype skoger var attraktive for gårdbrukere fra innlandet. Så her lever skogbrukstradisjonene i beste velgående.

Øvergård slenger på seg hjelmen og slår ned visiret. Så tar hun fatt igjen med saga. Forskjellen mellom ryddet og uryddet terreng ser oppmuntrende ut.

SHARE