Statkraft-flis fører til avskoging

Statkraft flagger at bærekraftig og ansvarlig adferd har vært en bærebjelke for selskapet i mer enn 100 år. Så selger de også mye fornybar energi i form av vann- og vindkraft og fjernvarme. Og samarbeid med kommunene har vært en god forretningsidé, der kommunale bygg kan sikre avsetning på fornybar bioenergi. Dette heier vi selvsagt på.

Flis som restavfall fra sagbruk, skogsavfall som GROT, energivirke fra tynning eller virke med krok råte eller andre feil, er utmerket råstoff for oppvarming. Men drivkraften bak hogsten bør være uttak av sagtømmeret, verdifullt både øko- nomisk og i klimasammenheng fordi det binder CO2 så lenge det er i bruk. Så er det ikke sagtømmer i all drivverdig skog, i Troms er det både tradisjoner for og nytte i å ta ut også krokete bjørk med god brennverdi som dessuten tetter igjen kulturlandskapet særlig etter nedgang i beite- holdet. Virke fra vegkantrydding har også en nyt- teverdi uten at sagtømmer bærer økonomien.

Å bruke «biomasseavfall» fra skogen til nyttig bioenergi snarere enn å la det råtne og slippe ut like mye CO2 likevel, er smart. Det synes Statkraft. Og det synes kommunene, inkludert Harstad kommune som har samarbeidet med Stat- kraft om fjernvarmeanlegget i byen. Begge regner prosjektet inn som klimagevinst.

Dette kunne vært helt riktig hvis råstoffet som gikk i anlegget kom fra bærekraftig skogbruk. Det er helt avgjørende hvordan bioenergi produseres. Det har vi lært særlig mye om i biodrivstoffdebatten, der bruk av palmeolje har ført til avskoging av regnskog eller matjord har vært brukt til å dyrke råstoff til biodrivstoff. Det er ikke greit, og setter også bioenergi-, jord- og skog- bruksnæringen i et dårlig lys. Det er helt avgjø- rende at produksjonen gjøres riktig, men da er den til gjengjeld klimanøytral.

Dette gjelder også flisfyring på fjernvarmeanlegg. Råstoffet må komme fra bærekraftig skog- bruk. Det ser imidlertid ikke ut til å være tilfelle i Harstad i dag. Etter at anlegget kom opp i 2012,

har den lokale skogbrukssjefen registrert hogst av omkring 2000 dekar granskog i hogstklasse 3 og 4. Skogreisingsgrana i fylket ble plantet sent og få felt er hogstmodne. Praksisen viser skogeiere som bestiller flatehogst av gran så ung at den bryter med PEFC-standardens krav til hogstalder. Skogforvaltningen opplever dessuten at Skoglovens foryngelsesplikt heller ikke overhol- des. Og manglende innmelding av tømmeret hinder effektiv kontroll.

Regnestykker viser et klimatap på 20 tonn CO2 for hvert dekar som hogges 30 år for tidlig, slik gjeldende praksis synes å være. Dette er rett og slett avskoging og slett ikke klimavennlig. Norske politikere som bekjemper avskoging i regnskogen med milliarder, må også feie for egen dør. Halvparten av norske CO2-utslipp tas opp av skogene våre. Ung granskog i hogstklasse 3 og 4 gjør store deler av denne jobben.

Det er særlig viktig for skognæringen og bioenergibransjens ry at råstoffet kommer fra bærekraf- tig skogbruk. Det ser ikke ut til å være tilfelle her. Eier og initiativtaker av anlegget, Statkraft, som er PEFC-sertifisert, skal ha systemer som fanger opp dette og stille krav til leverandør av råstoffet. Men de ansvarlige i selskapet ser verken ut til å kjenne til PEFC-standarden eller kreve at den overholdes i leverandøravtalene sine.

Harstad kommune som aktiv kunde og tilrettelegger, kan på sin side føre en politikk som fremmer bjørkeskogbruket og tynning av granbestandene som vil gi god fremtidsskog. Ordninger og tilskudd som støtter opp om uttak av krokete «gjengroingsbjørk» med bedre brennverdi har tidligere vist seg nyttig.

Slik kan fjernvarmeanlegget i Harstad fremstå som det miljøtiltaket det var ment å være. Men da må det ryddes i råstoffleveransene.

SHARE