Biodrivstoff fra skogen kan uansett bli lønnsomt

Et samarbeid mellom de store avisene med Aftenposten i spissen ga i vinter SSB og bioenergi- skeptiker Bjart Holtsmark i oppdrag å se på konsekvensene av innblandingsvedtaket om 20% biodrivstoff, som politikerne sluset inn i statsbudsjettet i tolvte time rett før jul. Konklusjonen er, ikke overraskende fra den kanten, at tiltaket både er dyrt og faktisk gir økte klimautslipp.

Men resultatene viser at det er matoljebasert drivstoff som kan gi de store utslippene. Begrunnelsen er at ny EU- forskning (den omstridte Globium-rapporten) hevder at de indirekte utslippene (ILUC – Indirect land use change) er større enn først antatt. Dette handler primært om at matjord til oljevekster for biodrivstoff fortren- ger eksisterende karbonholdig myr og skog, spesielt regnskog. ILUC-metoden er imidlertid svært omdiskutert og regnes som veldig teoretisk. Beregningene er dessuten i strid med FNs siste klimarapport, og ledende klimaforskere regner modellene for så usikre og uegnede til å beregne faktiske utslipp, at kriteriene ikke er inkludert i EUs bærekraftsdirektiv. Med disse usikre dataene inn i regnstyk- ket, ble også konklusjonen fra SSB egnet til avisoverskrifter med fete typer. Nemlig at 20%-vedtaket vil føre til en økning av klimautslippene på 90.000- 700.000 tonn CO2. – Ingen eksakt viten med andre ord.

Dessuten har SSB-rapporten ikke sett på effekten av innblanding av avansert

biodrivstoff. Som alltid før kommer Holtsmark også denne gangen fram til resultater som er negative for bioenergibruken. Og media hekter seg på.

I denne sammenheng er det viktig å huske at regelverket krever at alt biodrivstoff som omsettes innenfor omsettingskravet skal holde EUs omtal- te bærekraftsdirektiv og dokumentere en klimanytte på minst 50 prosent. For- skriften fra Miljødirektoratet skal sikre dette.

Men rett skal være rett, under de store fete overskriftene i Aftenposten, nederst i en faktaboks står det faktisk at andelen avansert biodrivstoff på 4% (som regnes dobbelt og derfor representerer 8% av de 20%)

gir et utslippskutt på 280.000 tonn. Sannsynligvis heller ikke noe eksakt tall. Men det viser at avansert biodrivstoff kommer positivt ut av regnestykket. Her er imidlertid teknologien foreløpig umoden. Det betyr at vi kan komme til å se betydelige bedre regnestykker etter hvert. Særlig tatt i betraktning at alle regnestykkene på biodrivstoff foreløpig synes svært usikre og at sikrere prognoser krever mer forskning. Dessuten tåles avansert drivstoff også bedre av bilmotorene, noe som også har vært et ankepunkt i debatten.

Norsk Skogbruk har imidlertid vært opptatt av hvilke muligheter innblandings- kravet til biodrivstoff kan åpne for skog

næringen. Står skog- og bioenergilandene Finland og Sverige klare til å fylle tankene når vedtaket fases inn? Er vi allerede utkonkurrert før vi får begynt? Er det overhodet økonomisk lønnsomt med store tekniske investeringer i et bulkpro- dukt med små lønnsomhetsmarginer?

I artikler i nummer 1 og 2 i år har vi kartlagt den svenske og finske bruken og produksjonen, og konklusjonen er at de ikke står klare til levere – foreløpig. I begge land er den skogsbaserte produksjonen biodiesel av tallolje og noe bioetanol basert på flis. Resten av det finske og svenske biodrivstofforbruket er matolje- basert. Finnene bruker omkring 500 millioner liter biodrivstoff årlig noe som utgjør 13,5% av den totale drivstoffbruken. Og de produserer det meste selv. Svenskene lager bare en tredjedel av eget biodrivstofforbruk på omkring 1 milliard liter – 18,6% av totalforbruket i 2016, som omtales som et rekordår.

Det burde imidlertid ikke være verre å bruke biodrivstoff i Norge enn i Sverige og Finland. Transportsektoren skriker jo etter løsninger, skal vi nå klimamålene i Parisavtalen. Og selv om personbilene er på full fart inn i ikke-drivstoffkrevende løsninger, vil det etter all sannsynlighet være behov for drivstoff til fly, skipsfart og tungtransport en god stund fremover. Her er det en jobb å gjøre. Særlig på avansert biodrivstoff som altså fremstår som beste alternativ i dag.

Dette tar SINTEF og NMBU på alvor. Bio- 4Fules er et forskningsprosjekt som hadde kickstart i februar. Det skal nett- opp løse hvordan man kan produsere klimamessig og økonomisk bærekraftig

biodrivstoff basert på celluloseholdige rester fra skognæringen og landbruket – og utnytte råstoffet maksimalt til ulike produkter. Vi tror også på Victor Norman når han sier at landbruksforskningen er best i landet til å sette laboratorie-resultater ut i praksis, se sak side 26. Så vi har stor tro på praktiske resultater når de gode løsningene forskes frem i dette prosjektet, – som også har med seg interes- serte industripartnere.

Politisk jobbes det nå med en egen konsekvensutredning av tiltaket, der kvalitetssikring av utslippseffektene vil inngå, hevdes det. Noe som bør bli en bredere kartleg- ging enn Holtsmark/Aftenposten-utgaven. Det er viktig at politikerne holder fast nå og ikke lar seg rive med og gjør noe overilt – igjen. Bioenergibransjen har fått unngjelde for vinglete politikk før.

Med dagens kunnskap bør avansert biodrivstoff fra skogsavfall og biproduk- ter absolutt ha en fremtid som gjør rest- produktene fra næringen lønnsomme, både klimamessig og økonomisk. Og vi har en del å ta av. 20-30% GROT utnyttes i Sverige, men ligger igjen i norske skoger etter hogst, i følge Nibio. Biprodukter fra sagbrukene som i stor grad transporteres rett ut av landet, kan i følge Treindustrien gi omkring 400 millioner liter alene. Men teknologien er altså foreløpig litt umoden, så både pris og klimaeffekt kan med ny forskning gi bedre regnestykker enn dagens tall. Svenskene og finnene er foreløpig heller ikke i mål og norsk forsk- ning er altså i god gang. Dette kan bli et nytt økonomisk ben til å stå på for norsk skogindustri og en klimanyttig løsning på vegen mot fornybarsamfunnet. Heia Sintef og NMBU!

SHARE