Skrevet av Astri Kløvstad 5. april 2017
Karbonbalansen i skogøkosystemene er fortsatt et tema vi vet altfor lite om, til tross for at mange mener mye om det. Ved Nibio er man i gang med et prosjekt som skal kaste litt mer lys over temaet.
Bakgrunnen for prosjektet er rapporten som Miljødirektoratet la fram i august 2013 om Planting av skog på nye arealer som klima- tiltak. Denne rapporten er som kjent resultat av et samarbeid mellom Miljødirektoratet, Statens Landbruksforvaltning og Norsk institutt for skog og landskap (nå Nibio), og den gir en anbefaling av hvilke arealer som egner seg for planting etter at man har gjort en avveining mellom hensynet til klima, naturmangfold og andre miljøverdier og næring. Endringer i jord som følge av treslagsskifte eller tilplanting er imidlertid ikke kvantifisert i denne rapporten.
HELHETLIG KARBON-OVERSIKT
Formålet med prosjektet, som har fått navnet BalanC, er derfor å framskaffe fullstendige karbonbudsjett for parallelle bestand av gran og bjørk på Vestlandet. Her skal man se på karbonlager i trær og annen vegetasjon, men også i jord. الرهان على مباريات كرة القدم Dessuten skal man se på bruk av produktene fra skogen og sammenligne karbonregnskapet for det med eventuelle andre produkter som materialene og energien fra skogen erstatter. Til slutt skal man også se på albedoeffekten, altså hvordan varmestrålingen fra bakken varierer mellom de to treslagene i de terrenghellingene som forsøksfeltene ligger i. – Vi har valgt ut fem lokaliteter på Vestlandet hvor man har bestand med plantet gran rett ved siden av naturlig bjørkeskog på samme markslag og hellingsgrad. قمار على النت Du kan si at fem lokaliteter er litt snevert, men det er det vi har økonomi til å gjennomføre i dette prosjektet.
Det forteller Janne Kjønaas som er jordfor- sker og som leder prosjektet. Hun legger til at det er viktig å få med jordkarbonet i reg- nestykket, fordi jord kan inneholde så mye som 2/3 av alt karbonet i skogen. – Og vi ser ikke bare på hvor mye karbon som finnes i jorda, men også hvilken kvalitet det orga- niske materialet i jorda har. Er det stabilt slik at det vil kunne lagres over lengre tid, eller er det veldig ustabilt slik at vi vil få utslipp etter en hogst eller en vindfelling, forklarer hun. Betydningen av sopp og meitemark for karbonlagringen er også et tema her.
IKKE HOGST
På spørsmål om man i prosjektet skal avvir- ke bestandene og observere karbonstatusen i bakken etterpå, opplyser hun at dette dessverre ikke ligger innenfor prosjektets budsjett. Et annet prosjekt som er utført ved Nibio, Ecobrem, har vært innom dette temaet, men analysene av sopp i jorda har tatt tid, og en del av resultatene derfra er ikke ferdige ennå. – Vi har jobbet hardt for å få budsjettet for BalanC-prosjektet under 10 millioner kroner, som er det Forsknings- rådet satte som en øvre grense, men det hadde vært veldig interessant å følge med jordkarbonet etter en hogst også, sier hun. سلوتس اون لاين
Prosjektet sikter likevel bredt og det er trukket inn eksperter fra både Universitetet i Oslo og i København, i tillegg til forskerressurser fra Nibio og Vestlandsforskning. Jordkarbonet skal studeres både i felt og laboratorium.
LOKALE FORSKJELLER
Prosjektet startet for ganske nøyaktig et år siden og har en ramme på totalt fire år. Det skal altså være ferdig i begynnelsen av mars 2020.
– Når vi så sitter inne med kunnskpen om karbonbalansen i de to skogtypene, kan vi si noe om planting av gran på arealer som tidligere har vært dekket av bjørkeskog er et klimatiltak som har den ønskede effekten. Men det vil uansett være viktig å se på forholdene lokalt, for det vil være ulike løsninger som er riktig på ulike steder. Det er derfor viktig å skaffe seg mer lokalt tilpasset kunnskap, avslutter hun.
