Hold fast på omsetningskravet

Norge er i en spesiell posisjon. Vi har mye, billig og ren elektrisitet. Det har ført til at vi har varmet husene våre med den og nå kjører bilene våre på den. Den er fornybar rett fra norske fossefall. Så for oss er elektrifisering isolert sett en god løsning. Men løfter man blikket utover Europa ser det annerledes ut.

Her kommer mye av elektrisiteten fra kullkraft, kjernekraft og noe biomassebasert -varmekraft. Da er ikke el-biler det mest nærliggende alterna- tivet når fossilt drivstoff skal byttes ut i klimaets tjeneste. Og med stadige nye kabler til utlandet er Norge i ferd med å bli enda mer integrert i det europeiske kraftmarkedet. Sverige, Finland, Danmark og Nederland har allerede tilgang på norsk strøm. England og Tyskland er i ferd med å få det, med Statkrafts nye kabler som skal komme i drift i 2018 og 2020.

Hva skjer når svenske og finske biokraft-anlegg må skiftes ut og det ikke lønner seg å bygge nye? Eller når Sverige og Tyskland skal kutte ut kjernekraften? Eller England faser ut kullkraft? Da kan norsk ren vannkraft bli populær. Og da må vi kanskje putte noe annet på tanken både her til lands og i andre land?

Uansett er fornybar elektrisitet foreløpig ikke noe alternativ til fossilt drivstoff i svært mange andre land, slik det er i Norge. Da er biodrivstoff mest aktuelt – avansert sådan og produsert på rett måte. Som vi i dette nummeret av Norsk Skogbruk beskriver fra Finland. Her har man kommet langt. Finlands oljeselskap Neste fikk halvparten av sitt netto overskudd i fjor fra biodrivstoff, og vil naturlig nok utvide. Men råstoffet er i dag hovedsakelig rester fra mat- og kjemisk industri, altså en begrenset kilde. Nye råstoffkilder vil etter hvert bli aktuelle. UPM lager allerede avansert biodiesel av tallolje, som også fins i begrensete mengder, – det store skog- konsernet ser derfor også etter andre råstoff for å utvide. Produsert på riktig måte med en utslippsreduksjon på 80-90% (EU krever minst 50%) er dette et udiskutabelt klimabidrag i den finske transportsektoren.

Her snakker vi om store konsern som allerede har investert mange hundre millioner på biodrivstoffproduksjon. Og som ønsker å utvide med nye miljø- og klimavennlige løsninger og produkter. Fordi det selger både hos kundene og blant medinvestorer som vil være bærekraftige.

Men de lavest hengende fruktene kan altså snart være utnyttet, rester fra mat- og kjemisk industri og tallolje. «Nytt» og særlig fast råstoff blir van- skeligere og dyrere å foredle. Skogsråstoffet er blant disse. Flaskehalsen blir da et sikkert marked. Vil vi ha dette avanserte klimadrivstoffet, må det regnes som et eget produkt som ikke prismessig sammenliknes med fossilt. Man må rett og slett bli enige om å betale for klimagevinsten.

Det betyr et politisk regulert marked, enten ved hjelp av karbonskatt eller omsetningskrav med en tidshorisont, både nasjonalt og internasjonalt. Det er vedtatt i Finland og Sverige, og i EUs nye fornybardirektiv foreslås nå et omsetningskrav på 3,6% avansert biodrivstoff i 2030 for hele det europeiske drivstoffmarkedet, sammen med en nedtrapping av dagens førstegenerasjons konvensjonelle biodrivstoff. Det vil bety enormt og kan gjøre disse store investeringene lønnsomme. Noe som igjen vil være med å drive utviklingen av avansert biodrivstoffproduksjon fremover og sannsynligvis produksjonsprisen nedover.

Dette markedet kan altså restprodukter fra skogen og sagbruksindustrien bli en del av. Og i følge finske selskaper som har forsket og jobbet lenge med de tekniske løsningene trykker ikke skoen der lenger. Det løser seg. Det er altså prislappen i markedet som gjelder. Og tvinges denne fram av politisk sikre vedtak, vil produktene bli lønnsomme og investeringene komme, hevdes det.

Med blikket hevet litt ut over landegrensene er det derfor enormt viktig at våre norske politikere ikke lar hete mediedebatter eller eventuelt sterke oljeinteresser vippe dem av pinnen, men viser politisk stabilitet og holder fast ved omsetningsvedtaket. Det synes dessuten helt i tråd med tren dene i resten av Skandinavia og Europa. Slik kan arbeidet med å utvikle norsk biodrivstoffproduksjon fra skogsråstoff fremmes.

Da kan vi etterhvert eksportere både fornybar kraft og fornybart drivstoff, når våre europeiske venner legger ned kull- og kjernekraft og øker omsetningskravet til fornybart drivstoff.

SHARE