Sagbruket på Vestlandet

Granvin Bruk. Foto Johs Bjørndal

Avvirkningen i Hordaland er fordoblet i løpet av de siste fem årene og ved Moelven Granvin Bruk settes stadig nye produksjonsrekorder.
Men fortsatt dekker den lokale produksjonen kun
20% av trelastmarkedet i Hordaland.

To helt nye tørker – en investering på 14 millioner kroner – øker kapasiteten ved Granvin Bruk, og i år vil innkjøpet av tømmer ved Vestlandets desidert største sagbruk for første gang passere 80 000 m3. Det dreier seg utelukkende om gran – det aller meste skogreisingsgran fra Hordaland.

– UTMERKET RÅSTOFF

På bruket treffer vi Ørjan Kalsaas (44) og Hans Velken (57). Den første er relativt fersk i direktørstolen, den andre er prosess- sjef med 35 år bak seg på bruket. Han er i hvert fall ikke blant dem som snakker ned vestlandsgrana. – Når skogreisingsgrana vokser opp i tette bestand er den et utmer- ket råstoff som blir til god trelast. Allerede i 1988 fikk vi på plass maksgrense for årringbredde, styrkesortering etter Norsk Standard og kronestempel i enden på hver eneste planke. Da begynte den inngrodde skepsisen til kvaliteten å avta. I dag videreforedles 85% av vår produksjon til konstruksjonsvirke og kledning på vårt eget høvleri og det aller meste selges innen fylket. Skogeierne må være klar over at de sitter på en ressurs med stor verdi, sier han entusiastisk.

– Høres nesten ut som tømmeret burde vært bedre betalt?
– Granvin Bruk må være konkurransedyktig i sitt nærområde og ønsker å bygge sin vekst på lokalt råstoff fra dette området, som også er attraktivt på eksportmarkedet. Dette vil gi grunnlag for best betalingsevne. Men et problem i dag er store transportkostnader.

VEKST OG OPTIMISME

Ørjan Kalsaas er opprinnelig bergenser, men flyttet til Granvin for drøyt 20 år siden. Han arbeidet på Granvin Bruk fra 1996 til -99 og har fagbrev i trelast, men de siste 18 årene har han jobbet innen telekommunikasjon og olje, sist i FMC Kongsberg Subsea. Men i fjor sommer kom han altså tilbake som direktør ved Moelven Granvin Bruk. Han er nok vant til andre marginer enn det trelastbransjen kan oppvise, men vil ikke

fokusere på det. – Dette er en spennende bransje, vi er i vekst og optimismen råder. Gjennomsnittlig ansiennitet ved denne bedriften er mer enn 15 år, og dugnadsånden er god, sier han. Det siste understrekes ved at prosessjef Hans Velken brått trekker seg tilbake for å ta sin tørn på ettermiddags- skiftet i sorteringsverket. Etter at tørkekapasiteten har økt har nemlig bedriften delvis gått over til to skift – uten å øke staben som nå teller 31 ansatte.

FOKUS PÅ SKURUTBYTTE OG SORTERING

Men før han setter seg til ved tørrsorteringen rekker Hans Velken å forklare oss følgende: – Saglinja her er en reduserbåndsag med individuell postning. Det betyr at tømmeret ikke forsorteres på diameter, det går rett inn på saga, som innstilles på nytt for hver stokk. Det er ikke den raskeste måten å produsere trelast på, men det gir mulighet til å få det maksimale ut av tømmeret. Vi opererer nå med et skurutbytte på 53% etter tørking. Råstoffet er en vesentlig kost- nad for oss og det betyr mye for bunnlinja å få mest mulig ut av det. Det er lettere å få til på et relativt lite bruk som vårt enn hos de virkelig store, sier han. Men dette opplegget krever en ganske nitid ettersortering, den skårne lasten fordeles på hele 70 sorteringslommer og også etter tørking blir lasten sortert og kvalitetskontrollert før den eventuelt går til høvleriet.

– GRANA BØR IKKE STÅ FOR LENGE

De siste årene har det pågått en diskusjon om hva som er riktig hogstmodenhetsalderen for vestlandsgrana, mange har hevdet
at den blir tatt for tidlig, både i forhold til verditilvekst og CO2-binding. Hans Velken mener dette ikke er noe stort problem og viser til en rapport fra 2013, Råvareanalyse for gran i Møre og Romsdal og i Sogn og Fjor- dane, utarbeidet av Ola Øyen i Silvinova og Joar Stensløkken. – Det skjer sikkert at skogen blir tatt for tidlig, men den bør definitivt ikke stå for lenge. Når kulturgrana passerer 75 år blir kroneandelen liten og bestandene veldig sårbare, noe Vår Herre har minnet oss på flere ganger de siste årene. Dessuten vil verdiene lett reduseres fordi de største trærne blir for grove. Vår produksjon er tilpasset markedet som bestemmes av norsk byggeskikk. Vi tar ikke imot tømmer grøvre enn 55 cm og prisen begynner å falle fra 35 cm, mens lengdene premieres. Det beste råstoffet for oss er kulturgran som avvirkes mellom 60 og 70 års alder. Det er da ikke uvanlig at det står

70-90 m3 pr daa, noe som gir skogeier et svært godt utbytte, sier han.
I sagbrukets nærområde, Granvin og Voss avvirkes også en del naturgran som havner på sagbenken. – Ikke noe feil med den, men den bruker altså omtrent dobbelt så lang tid på å få fram omtrent halve volumet pr daa. Og den har ikke noe merverdi for oss i forhold til kulturskogen, sier Hans Velken.

KORTREISTE BIPRODUKTER

Noe problem med å bli kvitt sine biprodukter har Granvin Bruk ikke. – Elkem Bjølvefossen kjøper all celluloseflisa og bruker den som karbonkilde ved verket i Ålvik, bare to mil ut i fjorden her. Og all barken kjøpes av Nordic Garden, som stort sett omsetter den i Bergen og Hordaland. Sagflisa og høvelflisa bruker vi stort sett selv til tørkeprosessen, med unntak av at det sendes noen få lass rå sagflis østover om sommeren, forkla- rer Kalsaas fornøyd.

Heller ikke tømmeret inn til fabrikken har reist veldig langt. – Drøyt halvparten kommer inn med bil fra indre Hordaland, stort sett innenfor en radius på fem mil. Resten kommer med båt, stort sett fra kaier lenger ut i Hardangerfjorden eller Rogaland. Ofte er dette båter som også skal hente her, så det blir en slags returtransport, sier han. – Utbyggingen av tømmerkaier på Vestlandet letter ikke bare eksporten, men er viktig også for oss. Biltransporten er kostbar her borte, sier han.

FORSIKTIG VEKST

Med god tømmertilgang og et stort marked som hovedsakelig dekkes fra Østlandet skulle en tro at det kunne ligge til rette for en saftig utvidelse ved Granvin Bruk. Men Kalsaas og Velken mener det er riktig å ta et skritt av gangen. – Tørkekapasiteten har vært en flaskehals som nå er fjernet. Men det finnes andre, og en vesentlig økning av produksjonskapasiteten vil kreve store investeringer. At Moelven valgte å kjøpe oss i 2010 og deretter investerte i en ny saglinje var flott. De nye tørkene viser at de fortsatt vil satse her og gir altså rom for produksjonsøkning som vil styrke oss. Så får vi se hva fremtiden bringer, sier Hans Velken.

– Vekst kan jo også komme gjennom økt videreforedling. Vi har startet opp overflatebehandling av kledning og overgang til fotkapping er også en trend i markedet, sier Ørjan Kalsaas.

Les mer i Norsk Skogbruk nr 4.

SHARE