Men det må da være enklere måter å tjene til livets opphold på for en lovende jurist enn å påta seg ansvaret for et konsern med milliardgjeld, aksjeverdi som kryper ned mot null og der de såkalte CDS-veddemålene gjør situasjonen ytterligere uoversiktlig.

– Det var selvfølgelig ikke noe enkelt valg. Men responsen fra den øvrige ledelsen og fabrikkene var entydig positiv. En runde på hjemmebane – jeg er gift og har to barn – var også nødvendig, men tilbudet ble positivt mottatt også der. Og så har jeg faktisk veldig lyst på denne utfordringen. Jeg har jobbet hardt og lenge for Norske Skog og bren- ner virkelig for at konsernet skal klare seg. – I snart ti år har vi ikke hørt om annet enn slanking av såvel driftskostnader som balanse. Er det virkelig mer å skvise ut av denne sitronen nå?

– Det er riktig at vi har solgt unna mye og lagt ned fabrikker, og at de syv vi nå sitter igjen med har levd med et tøft kostnadspress lenge. De er derfor ekstremt godt drevet, men det er selvsagt alltid mulig å gjøre ting bedre, både ved mer rasjonell drift og gjennom investeringer. Verktøykassa finnes, men man må ha kapital til gjennomføringen. –Erdetderforduhargåttutmedaten refinansiering av selskapet bør være på plass allerede i løpet av året? De fleste har jo trodd at dere hadde et pusterom til neste gjeldsforfall høsten 2019.

– Vi har vel innsett at det blir vanskelig å generere nok midler til å klare dette forfallet på egen hånd. Vi ønsker å gjøre noe nå før

situasjonen blir akutt, også for å få handlefrihet til å kunne gjøre framtidsrettede inves- teringer.
– Din forgjenger nevnte ordet konkursbeskyttelse. Betyr det at dere også jobber oppimot offentlige myndigheter og politikere?

– Nei, det kom litt feil ut. Det vi jobber med nå er å få eierne med på en rekapitalisering av selskapet. De som er interessert i Norske Skog må komme sammen og bli enige om en løsning. Vårt mål er at vi skal finne en balansert rekapitaliseringsløsning som gagner våre obligasjonseiere og aksjonærer og selvfølgelig selskapet på lang sikt.

– De siste par årene har ledelsen snakket om at innen 2020 skal 25% av konsernets inntekter komme fra andre produkter enn papir. Er dette en realistisk målsetning og hvordan skal dere i tilfelle få dette til?

– Den gjelder absolutt fortsatt, men de nye, grønne vekstprosjektene vil være i synergi med den eksisterende publikasjonspapirvirksomheten. Vi har nettopp hatt åpning av en biogassfabrikk ved Saugbrugs og snart kommer en lignende ved fabrikken i Golbey, i tillegg har vi en pelletsfabrikk på New Zealand. Vi har lenge hatt et prosjekt med å bygge om en papirmaskin i Østerrike til tissue (hygienepapir), der pågår nå sluttfinansiering, og det nærmer seg iverksettelse. I tillegg må vi utnytte den solide kompetansen ved bedriftene våre til å utnytte fiberen til andre ting. Satsingen på TMP-plater og nanocellulose ved Saugbrugs er allerede kjent, vi har også en testfabrikk for biokjemikalier i Australia. Vi har i det hele tatt en stor portefølje av prosjekter med vekstpotensial, men savner finansiell handlefrihet til realiseringen. I dag går en altfor stor andel av vår kontantstrøm til renter, og ikke til investeringer i eksisterende og ny virksomhet. Men dersom vi lykkes med å rekapitalisere selskapet tror jeg vi kan overoppfylle målsettingen du nevnte.