«Tjuvstart» gir raske resultater

ERFARINGER: Seniorrådgiver Jon Sandvik fra SINTEF/ NCE Raufoss delte sine erfaringer fra oppstarten av klyngearbeidet på Raufoss. Foto Line Venn

Imponerende fire prosjekter er allerede inne i avsluttende fase og 41 prosjekter ruller etter et halvt år. Så har også Arena Skog tjuvstartet og lagt grunnlaget for klyngen med 12 års samarbeid i Skognæringa Trøndelag.

På halvårsmøtet i Arena Skog ble suksessfaktorer og mulige utfordringer for klynge- samarbeid belyst. Et evalueringsarbeid gjort på ulike klyngearbeid ble presentert av Ola Ronæss, OR Consulting og seniorrådgiver Jon Sandvik fra SINTEF/NCE Raufoss delte sine erfaringer fra oppstarten av det klyngearbeidet. Men Arena Skog ser ikke ut til å gå i de presenterte fellene. Snarere ser de ut til å gjøre ting riktig.

SUKSESSFAKTORER

Suksessfaktorer som ble nevnt var for det første å komme tidlig ut med suksesshisto- rier fra prosjektarbeid. Et annet poeng var å etablere gode nettverk og relasjoner. Tillit og samarbeid var nøkkelord her. Dessu- ten var det et tips å avgrense arbeidet. – Vi trodde vi skulle rekke alt, fortalte Jon Sandvik om Raufoss-arbeidet. Men det skulle vise seg at det å spisse målene ble helt nødven- dig for å oppnå gode resultater, fortalte han. Mange av disse rådene viste hva det var viktig å gjøre i en begynnerfase for å at samar- beidet skulle gå i en god retning utover i de neste fasene.

Og her ser det ut til at Trøndergjengen har et solid forsprang og allerede har gjort det viktige grunnarbeidet. Allerede i 2004 kom man sammen og så behovet for å jobbe med næringen på tvers av de opptrukne grensene. Utgangspunktet var at regionen hadde en godt utviklet verdikjede med mange industriaktører og at interessen i skogbruket var litt laber, med blant annet utviklingen av engasjementet blant skogeierne. Den nye

skogeieren ble etablert som begrep og Byg- deforskning viste hvordan lavere økonomisk utbytte fra skogeiendommene og økt meka- nisering gjorde skogeierne mindre engasjert. Det gjorde det også vanskeligere å få tak i tømmer til industrien. Offentlige ansatte, politikere, næringsliv og forskere kom derfor sammen for å samle kreftene og sørge for fremtiden for denne verdikjeden. Og 13 år senere ser man økt tømmeruttak i regionen og en industri fortsatt lever og roper på mer råstoff.

TJUVSTART AV FASE EN

Skognæringa Trøndelag og Kystskogbruket er etableringer i kjølvannet av dette tiltaket. Og prosjektet Arena Skog er et direkte resultat av arbeidet i forumet Skognærina Trøndelag. Kinderås forteller hvordan Skognæringa Trøndelag har jobbet for å sikre lønnsom drift og lavere kostnader i nærin- gen i mer enn 12 år gjennom konsolidering av samarbeidet mellom de ulike grupperingene. – Det har vært å jobbe mot politikere både regionalt og nasjonalt, samarbeidet om å få til effektivisering, bedre lønnsom- het og produktivitet, restruktureringer og sammenslåinger og rett og slett oppmerk- somhet rettet mot verdiskapning og logis- tikk i vår næring. Alt dette har gitt en slags klyngemodning gjennom et felles initiativ, forklarer Kinderås.

KLYNGEN ER FASE TO

Målet ble også etter hvert å få etablert et klyngesamarbeid for markedsorientering og innovasjon som en fase 2. – Da har vi som mål å få ny vekst og fornyelse av bransjen i Trøndelag, sier Kinderås. Områdets fortrinn ligger til grunn. De er definert som «Frem til 2020». Deltakerne vil jobbe med å bli en slags kompetanseklynge og plattform for å utvikle bruks- og markedsområder for nye muligheter og produkter. Man prøver å etablere samarbeid med nasjonale klyn- ger av interesse, som marin sektor og bygg og entreprenører, men også FoU-institusjo- ner og andre klynger i utlandet. Nye deltakere kan være aktuelt. Kanskje fra teknologisiden? Innovasjon gjennom digitalisering og teknologiutvikling er nemlig et eget satsingsområde.

HÅRETE MÅL FOR FASE TRE

Videre ser gruppa for seg en fase 3 fra 2020 til 2025, der verdiskapning skal skje gjen- nom det grønne skiftet. – Ny bærekraftig vekst i eksisterende og nye markeder er målet da, sier Kinderås. Det vil kunne skje gjennom kommersiell utvikling og markeds- tilnærming. Der ny teknologi vil være viktig. Kinderås og co har da mål om bli en ledende kompetanseklynge innenfor bioøkonomien som etterspørres internasjonalt og bidrar til å løse klimautfordringene blant annet gjen- nom industriell utvikling. Det skal kunne måles i en omsetning på 14 milliarder kroner (et tall som har rot i Skog22 –arbeidet).

FAKTA:

ARENA SKOG – skog- og trebasert næringsklynge i Trøndelag

Klyngen består av aktører innen verdikjeden skog, industri og bygg. Det er næringsaktører fra de trebaserte verdikjedene med samarbeidspartnerne fra forsknings- og kunnskapsmiljøene, forvaltning og øvrig støtteapparat. Partnerskapet består av nærmere 50 deltakere, hvorav 15 kjernebedrifter, 9 klyngebedrifter, 12 FoU-partnere, samt 12 samarbeidspart- nere. Samt kontakt med andre nasjonale og internasjonale miljø.

Skognettverkene LENSA, Innherred Skognettverk og Skognæringa i Namdal deltar i klynge- samarbeidet. Prosjektene organiserer skogpådrivere som jobber for å øke aktiviteten blant skogeiere i alle kommunene i Trøndelag samt noen kommuner i nabofylkene.
Arena SKOG samarbeider dessuten tett med Kystskogbruket og organisasjonen Skognæ- ringa Kyst SA.

Forutsetningene i regionen er en fungerende verdikjede innen skog. – Trøndelag har råstoffet, industrien og nærheten til markedet. Tunge FOU-miljø og utdanningsinstitusjoner innenfor teknologi, økonomi, samfunnsvitenskap og andre kunnskapsmiljø er lokalisert i regionen og bidrar til utviklingen av næringa. Samarbeidet er rettet mot innovasjon og markedsorientering med utgangspunkt i bioøkonomien, heter det.

Kilde: Arena Skog

 

FAKTA:

Klyngesamarbeid i Norge og Arenaprogrammet

Arena programmet er en del av Norwegian Innovation Cluster som omfatter klyngeprosjekter fra ulike bransjer. Klynger med bedrifter som ønsker å styrke
sin langsiktige innovasjonsevne gjennom samarbeid. Programmet eies av Siva, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Arena programmet er første nivå i Norwegian Innovation Clusters. De to neste er Norwegian Centre of Expertice (NCE) og Global Centre of Expertice.

Arena programmet (www.arenaclusters.no) stimulerer til økt innovasjon og samarbeid mellom bedrifter, forsknings- og utdanningsmiljøer og offentlige aktører. Programmet tilbyr finansiell og faglig støtte til langsiktig utvikling av regionale læringsmiljøer. Vanlig prosjekt- periode i programmet er 3 år. Denne perioden kan i spesielle tilfeller forlenges til 5 år. Norge har bestemt seg for at utviklingsmiljøene skal skape framtid. Dette er den nasjonale satsingen i Norge.

Kilde: Arena Skog

SHARE