Flisfyrt fjernvarme etableres på Voss

Rørlegging fra den nye varmesentralen inn til Voss sentrum innebærer blant annet kryssing av elva Vosso. Foto Johs Bjørndal

Moderne bruk av bioenergi har beskjeden utbredelse på Vestlandet. Men på Voss har Hordaland Bioenergi satt tre såkalte nærvarmeanlegg i drift i løpet av de siste fem årene og nå er en større utbygging på Vossevangen i full gang. Og råvaren er lokalprodusert flis.

Avgjørende for at det virkelig skjer noe her er at Hordaland Bioenergi har solide oglangsiktigeeiere.Selskapetbleetablert i 2011 og eies av 50% av det kommunale kraftselskapet Voss Energi og 50% av det interkommunale renovasjonsselskapet

Indre Hordaland Miljøverk (IHM). Dermed stilles det heller ingen spørsmålstegn ved betalingsevne eller kredittverdighet. Og en kraftig vekst i avvirkningen sørger for at tilgangen på lokalt råstoff er god.

KRAFTSELSKAPET SATSER

Det er som kjent ingen selvfølge at et lokalt kraftselskap skal engasjere seg i produksjon og salg av bioenergi. – Voss Energi er både strømleverandør og netteier og ser fordelene med å kunne avlaste strømnettet, bedre forsyningssikkerheten og dempe effekttoppene i kalde perioder, sier Katharina Månum. Hun er entusiastisk daglig leder og foreløpig eneste heltidsansatte i Hordaland Bioenergi, med kontor i Voss Energi sitt administrasjonsbygg. – Og IHM har i sin formålsparagraf at de skal arbeide for å videreutvikle ressursene i regionen, supplerer Kåre Flatlandsmo, tidligere leder for IHM og nestleder i Hordaland Bioenergi sitt styre. Dessuten får avfallsselskapet inn rundt 3000 tonn returtrevirke i året, som i dag har negativ verdi.

NÆRVARME OG KORTREIST FLIS

Av de tre nærvarmeanleggene, som alle har kjeler med 0,5 MW effekt, er anlegget på Framnes et par mil nord for Voss det som ble satt i drift først. Dette forsyner et gamlehjem – eller omsorgstun som det heter i våre dager – med energi og erstatter et eldre flisfyringsanlegg som brant ned i 2012. – Vi kjøpte opp prosjektet fra det nå nedlagte selskapet Voss Bioenergi og sørget for gjenoppbygging, forteller Månum. I samme område ligger også Hordaland Bioenergi sitt neste prosjekt, et anlegg i det populære og snøsikre vinterutfartsstedet Myrkdalen. Her forsynes et nytt hotell og serveringsstedet Myrkdalsstovo med energi fra en sentral som sto ferdig i november 2013 og kostet rundt 8,5 millioner kroner. Det tredje nærvarmeanlegget ligger i Skulestadmo, adskillig nærmere Voss sentrum og forsyner Nye Voss vidaregåande skule sin avdeling (tidligere Voss jordbruksskule) med varme.

Alle disse varmesentralene forsynes med relativt tørr flis fra Vossestrand Bygdesag, som eies av 80 lokale bønder og skogeiere. Volumet tilsvarer rundt 2000 m3 fastkubikkmeter og har skaffet avsetning for virke som tidligere ikke var salgbart, og tilleggsinntekt i form av arbeid for noen.

FJERNVARME I SENTRUM

Men nå står altså en større satsing for tur, på Vossevangen legges det fjernvarmerør og det etableres en noe større varmesentral der en 2 MW fliskjele skal stå for grunnlasten. Den såkalte Fase 1, som skal settes i drift allerede i løpet av høsten, har en kostnadsramme på 40 millioner kroner og omfatter levering av rundt 8 GWh. Blant de største kundene er også her en avdeling av Voss vgs. og et nytt badeanlegg som skal stå ferdig til høsten. – Men det er store byggeplaner i området og mange potensielle kunder, så på sikt håper vi å komme opp i 20 GWh, sier Månum. Det vil gi et større flisbehov enn Vossestrand bygde- sag kan levere. – Vi har samtaler med blant andre Vestskog om flis, i første omgang kan det dreie seg om flis tilsvarende rundt 7000 m3 stammevirke pr år, forteller Månum.

FLOM MEDFØRTE FLYTTING

Det hører med til historien at varmesentralen var ferdig prosjektert og nærmet seg byggestart allerede i 2014. Men som noen vil huske kom det en såkalt hundreårsflom på Vestlandet i oktober dette året. Den ferdig regulerte tomta for varmesentralen havnet da under vann og det ble klart at anlegget måtte flyttes. Dermed måtte ny lokalisering finnes og et nytt reguleringsarbeids igangsettes. Dette har tatt tid, men nå er anlegget i ferd med å reise seg, på Gjernes, en snau km sør for det opprinnelig planlagte og med kommunens kloakkrenseanlegg som nærmeste nabo. Katharina Månum forteller at det brukes lokale krefter til det meste, unntaket er fyrkjelen og deler av rørleggingen, der svenske stålrør blir sveiset av dansker.

Les mer om bioenergi på Ringebu i Norsk Skogbruk nr 5.

SHARE