Ny granfrøplantasje for Vestlandet i Hardanger

0
Her etableres det i disse dager en ny granfrø- plantasje med trearkiv for Vestlandet.

I løpet av vinteren og våren har et tidligere kulturbeite og slåttemark på Trå og Holven i Granvin blitt hogget og ryddet. Arealet klargjøres for å etablere en ny granfrøplantasje med et trearkiv for Vestlandet.

Skogfrøverket har inngått en 50 års leieavtale med grunneierne Håvard Trå og Tore Holven, mens søknad om konsesjon er til behandling hos landbruksmyndighetene i Granvin herad. I 2017 blir klargjøring av areal til trearkivet på Trå prioritert.

Tidlig på 1990-tallet ble det ble lagt ned et stort arbeid og en god innsats med offentlig og privat dugnad for å finne den beste kulturskogen på Vestlandet. De aller beste trærne ble podet opp i Årøy trearkiv i Sogn.

Materialet ble valgt ut på bakgrunn av treets vekst og virkeskvalitet, og kvalitet og densitet ble tillagt meget stor vekt. Arkivet i Årøy består av 276 kloner fra utvalgte plant- inger i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjord- ane, samt Møre og Romsdal. Dessverre er det produsert altfor lite kongler i Årøy. Leie- kontrakten for arealet går også ut i 2020 og det er ikke mulig å fornye denne. Derfor blir det nå etablert nye frøplantasjer på og for Vestlandet, og den første blir i Hardanger. De første grunnstammene blir sannsynligvis plantet ut i 2018.

NYE FRØKILDER OG FRØPLANTASJER

På kort sikt må frøbehovet på Vestlandet dekkes gjennom frø sanket i bestand på Vestlandet, fra frøplantasjer etablert for Østlandet eller importert frø fra utlandet. Frøkilder fra utlandet kan være både bestandsfrø og frøplantasjer. Men en del av de beste og mest brukte frøkildene, som f.eks. Hartz, er det etter hvert blitt vanskeligere å skaffe frø fra. Skogfrøverket har derfor planlagt etablering av to nye frøplantasjer i foredlingssone G4 for Vestlandet (figur 1). Prognosene for dekning av frøplantasjefrø på landsbasis viser at produksjonen faller dramatisk om noen få tiår (figur 2). Mens vi måregnemedatdetvilgåomlag20årfør en har frøproduksjon av betydning i de plan- lagte plantasjene (figur 3). (Mørkerøde linjer i figurene angir estimert plantebehov.) For kortsiktig dekning av frøbehovet, og som supplement til frøplantasjene på lengre sikt, må vi derfor identifisere frøkilder for import som kan erstatte de etter hvert utgående frøkildene mens vi venter på frøproduksjon i de nye anleggene. Frøplantasjer etablert fra øst- og mellom-europeiske bestand kan også være aktuelle frøkilder. Slike plantasjer fin- ner vi i Sverige, Danmark, Latvia, Tyskland og Frankrike. Plantasjene i f.eks. Danmark er basert på utvalg der det er lagt stor vekt på kvalitet og sunnhet.

UTVALGET TIL FRØPLANTASJENE

Ikke alle klonene som en gang ble valgt ut til Årøy blir brukt i de nye frøplantasjene. Ny erfaring fra kulturskogen er høstet, og ny kunnskap hjelper oss med genetikken.

Klonene i Årøy har derfor blitt DNA-testet for å bestemme om opphavet til de enkel- te klonene er norsk eller mellom-europeisk. Høyde og diameter er målt på alle trær og synlige skader som blant annet toppbrekk, gankvist, stammesprekker og kvaeutflod er registrert. Vi har også gjort målinger av virkesegenskaper ved å skanne borprøver med røntgen for å finne densitet, målt virkets resonans for å estimere vedens stivhet, og målt fibrenes orientering for å kunne utelukke kloner som sannsynligvis gir trelast som deformeres mye ved tørking. Forarbeidet for å etablere de nye frøplan- tasjene ble gjennomført i et samar- beidsprosjekt mellom Norsk institutt for bioøkonomi, Skogfrøverket og Vestskog, samt Fylkesmenne- ne, skogeierlagene og skogselskapene på

Vestlandet. Prosjektet blir finansiert av Utviklingsfondet for Skogbruket og Skogtiltaksfondet, sammen med gode bidrag fra prosjektdeltakerne.

SHARE

LEAVE A REPLY