Skogindustrien og det grønne skiftet

Skal industriens klimamål nås trengs det langt mer trevirke enn det som i dag når industrien, skriver artikkelforfatter adm dir i Norsk Industri Stein Lier-Hansen. Ill.foto fra Hontonit i Vennesla. Foto: Line Venn

Stortingets næringskomite har nylig avgitt innstilling når det gjelder Regjeringens Industrimelding, den første siden 1981. Industrimeldingen er grunnleggende positiv til mer industri i Norge og til industriens rolle når Norge nå omstiller seg til fornybarsamfunnet og det grønne skiftet.

Stafettpinnen: STEIN LIER-HANSEN, ADM. DIR., NORSK INDUSTRI

Innstillingen fra næringskomiteen er ikke mindre industrivennlig. Komiteen gir en tverrpolitisk bekreftelse av industriens rolle når det gjelder å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor de nærmeste tiårene.

Denne tverrpolitiske enigheten om indus- tripolitikken kommer all norsk industri til gode, både eksisterende og fremtidige virksomheter vil ventelig nyte godt av at det er positiv politisk vilje til å satse mer på indutri i Norge. Det sier seg selv at vi i Norsk Industri er glade for dette.

EN VIKTIG BRIKKE

Når det gjelder skogindustrien spesielt og skognæringen generelt, er det ingen tvil om at denne sektoren kan og må bli en viktig brikke i omstillingen til det grønne skiftet. I Norsk Industri har vi utarbeidet syv veikart for ulike industribransjer. Disse veikartene peker fremover og forteller en historie om hvordan industrien selv ønsker å satse og fornye seg, for å nå klimamål, for ytterligere å styrke konkurransedyktigheten og for å øke verdiskapingen.

I veikartet for prosessindustrien er visjonen null utslipp av klimagasser i 2050, samtidig som verdiskapingen øker. I treforedlingsin- dustriens veikart er visjonen blant annet doblet verdiskaping i 2050 og en samlet avvirkning på 15 mill. m3.

AKTIV BRUK AV SKOGEN

For å nå målene i veikartene er det helt nød- vendig med en aktiv bruk av skogen i Norge og en videreforedling av denne innenlands. Vi kan ikke være en råstoffeksportør. Vi er helt nødt til å bruke våre flotte skogressurser på best mulig måte, for å skape mest mulig verdier og aktivitet i Norge.

For å nå visjonen i veikartet for prosessindustrien, kreves det omtrent 10 millioner ekstra m3 skogråstoff til produksjon av trekull og til produksjon av bioetanol. Trekullet skal brukes som reduksjonsmiddel i metallindustrien og bioetanolen skal brukes som råstoff i kjemisk industri.

Visjonen og målene er svært ambisiøse og krever industriell satsing, politisk vilje og risikoavlastning over tid, for at de skal nås. I Industrimeldingen svarer Regjeringen på mange elementer som må på plass for å nå visjonene i veikartet. Forslagene fra Regjeringen – og innstillingen fra næringskomiteen på Stortinget – gir god grunn til optimis- me, hva fremtiden angår.

TYDELIG OM INDUSTRIENS ROLLE

Innstillingen fra næringskomiteen viser en tverrpolitisk anerkjennelse av industriens rolle:
• Industrien kan spille en viktig rolle når det gjelder å løse de store samfunnsutfordringene de neste tiårene.
• Det er viktig at fremtidens industripolitikk legger til rette for at næringslivet kan omstille og utvikle seg.
• Norge skal fortsatt være en ledende teknologi- og industrinasjon.
• Hjemflagging av arbeidsplasser er allerede i gang.
• Det er viktig å legge til rette for en industri som er bærekraftig.
• Mange av lavutslippsløsningene vil finnes i eller i samarbeid med industrien.
• Industrien har historisk gått foran og vist evne og styrke til å redusere egne utslipp
• Industrien er en del av løsningen, ikke problemet, når det gjelder klimautslipp.
• Industrien bruker forsknings- og innovasjonsmidlene aktivt og har gode prosjekter som får finansiering.
• Store deler av norsk industri er innovativ, kompetanseintensiv og konkurransedyktig.

DEN AKTIVE NÆRINGSPOLITIKKEN

Regjeringen legger opp til en aktiv nærings- politikk, som tar sektorhensyn. Det er vi glade for. Vi får f. eks. ikke prosessindustri- en til å bli i Norge med mindre vi gjør tiltak som utligner ulikhetene i klimapolitikken. Her har vi fått et godt svar ved at Regjerin- gen bekrefter at den vil videreføre CO2-kom- pensasjonsordningen også etter 2020. Men her kreves det at Regjeringen er aktiv også

i Brussel, der slaget om ordningen nå står. Næringskomiteen sier i sin innstilling at den er tilfreds med at Regjeringen har foreslått en videreføring av CO2-kompensasjonsord- ningen. Denne ordningen er viktig for forut- sigbarhet i industrien, samt når det gjelder å motvirke karbonlekkasje. Det er det som skjer hvis den globale konkurranseutsatte industrien flagger ut, som følge av en kraft- pris som inkluderer et CO2-påslag fra EUs kvotehandelssystem ETS.

SE TING I SAMMENHENG

At Prosess 21 nå opprettes, er svært bra. Vi trenger et forum der industrien, sammen med myndighetene, kan være langsiktige og se ting i sammenheng. Vi ser frem til å bidra i dette arbeidet.

Regjeringen skal også opprette et nytt inves- teringsselskap som skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer. Med riktig innretning vil dette kunne bli et godt virkemiddel for å få utløst ny teknologi i industrien.

Vi har i noen tid arbeidet for at det oppret- tes en lånegarantiordning for eksportrettet fastlandsindustri. At GIEK nå skal forvalte en slik ordning, ser vi som hensiktsmessig og bra.

STORT HÅP FOR FREMTIDEN

Skal vi nå målet om økt verdiskaping og null- utslipp i 2050, må vi lykkes med CO2-hånd- tering. Regjeringen bekrefter i meldingen retningen på innsatsen. Det er helt nødven- dig. Nå må vi sørge for at de prosjektene som er i støpeskjeen får gode rammebetingelser og en velfungerende verdikjede, slik at vi fak- tisk kan nå de (hårete) målene vi har satt oss. Til slutt er det nødvendig å si følgende: Industri med en fornybar råvarebase basert på fornybar vannkraft, har alle muligheter i en verden der vi trenger produkter med et lite klimamessig avtrykk i produksjon og bruk. Alle de spennende prosjektene som pågår i treforedlingsindustrien gir stort håp for fremtiden.

SHARE