Prosjekt på god veg

Grunneier og styre- medlem i vegforeningen Ivar Sund fikk prøvd tålmodigheten hos Brønnøysund- registrene, men fikk knapt bruk for den hos kommunen.

Noe av det første vegpådriveren i Glåmdal kunne kaste seg over da prosjektet ble opprettet, var oppfølging av Granerudsvegen i Grue. Her var det ikke behov for noen til å sparke prosjektet i gang, det hadde grunneierne gjort selv. Men i arbeidet med å lose det nyvalgte vegstyret gjennom byggesøknader, tilskuddsordninger og byggetekniske løsninger hadde vegpådriveren en nyttig rolle.

Granerudsvegen, som strekker seg fra bygda og drøye 8 kilometer inn i skogen, hadde gått for lut og kaldt vann i en årrekke. Den var nedslitt og holdt ikke lenger kravene til dagens tømmertransport. Til slutt tok noen av grunneierne tak i situasjonen. De fikk valgt et nytt styre som sommeren 2015 ba med seg folk fra kommunen, fylket og et planfirma på befaring. – Vi holdt på å kjøre oss fast, vegen var nesten ikke framkommelig, forteller Ivar Sund. Han er en av de 41 grunneierne til vegen og medlem i det nye vegstyret.

41 ENIGE GRUNNEIERE

Etter befaringen gjorde planfirmaet forar- beidet til en vegplan. – Med den kunne vi gå ut og innhente anbud, og etter det kunne vi presentere et prisoverslag på ekstraordinært årsmøte, forteller han.

Vegsamarbeid er kjent for å være en spire til krangel og uenighet, og styret gikk til årsmø- tet med bange anelser. – Men vi møtte ingen motstand. Det hadde kanskje ulmet litt i forkant, men folk hadde fått tenkt seg om og kommet fram til at tømmeret deres ikke er noe verdt om de ikke får det ut. Så prosjektet ble vedtatt og arbeidet startet allerede i 2016, forteller Sund.

Og en av grunnene til at det gikk så fort og glatt, var oppbakking og råd og hjelp fra kommunen. Der var det bare velvilje, og Sund får ikke fullrost skogbrukssjef og vegpådriver for innstillingen de hadde og kunnskapsdelingen de bidro med. Dette sto i grell kontrast til det vegstyret hadde opplevd da vegforeningen skulle meldes inn i Brønnøysundregisteret og organisasjonsform skulle velges. Det ble mange runder med søknader, avslag, nye vedtekter og nye søknader før vegforeningen til slutt ble registrert som et samvirkeforetak og fikk organisasjonsnummeret sitt.

STOR EFFEKT

– At grunneierne selv tar initiativet og drar i gang opprusting av en veg er forbilledlig. Men ofte må man pushe på litt, og det er blant annet det vi har vegpådriveren til, sier Tore Holaker fra Fylkesmannens landbruksavdeling. Han forteller at Granerudsvegen utløser et areal på 18 000 dekar, noe Henrik Tvengsberg anslår til å tilsvare 4000 kubikkmeter i året.

Og nå ligger vegen der. Den mangler litt grus, men er allerede tatt i bruk, noe som vitner om at behovet for kjørbar veg var stort. Den har vært stengt en stund i teleløsningen, men etter høvling og grusing skal den åpnes igjen. Litt hjulspor har den allerede fått.

Les også om samarbeid om skogsveg i Glåmdalsregionen og andre saker i Norsk Skogbruk nr 6

SHARE