Spredning av askeskuddsjuken

Skravert område viser omtrentlig utbred- else av askeskuddsjuke per 2016. Røde prikker med årstall er steder med det nordligste funnet på Vestlandet hvert av årene. Rød pil indikerer en egen introduksjon til Haugalandet, trolig i 2008. (Fig NiBio)

Ask i Polen begynte å skrante tidlig på 1990­tallet. Derfra har askeskuddsjuke spredd seg utover i Europa med rekordfart. Nå har sjukdommen nådd store deler av Europa hvor vanlig ask forekommer. Heller ikke Norge har unngått sjukdommen og den nærmer seg nå Trøndelag. På Vestlandet har den spredd seg med en gjennomsnittshastighet på rundt 50 km per år.

TEKST: HALVOR SOLHEIM, ARI HIETALA, NIBIO

Askeskuddsjuke skyldes en liten sopp som i Norge blir kalt askeskuddbeger (Hymenos­ cyphus excelsior). Den er hjemmehørende i Øst­Asia hvor den kun forårsaker misfarg­ ing av blad på blant annet mandsjuria­ask (Fraxinus mandshurica). Hvordan den har kommet til Europa vet vi ikke, men det har trolig vært introduksjoner fra Øst­Asia, for eksempel fra Russland fjerne Østen og til europeiske deler av Russland eller til euro­ peiske områder i gamle Sovjetunionen og allierte land, for eksempel til Polen.

SPREDNING I EUROPA

Askeskuddsjuken startet trolig i Polen der en la en merke til en tiltagende visning hos asketrær tidlig på 1990­tallet. Sjukdommen spredte seg etter hvert, og innen 10 år mer­ ket mange av de nærmeste nabolandene at aska skrantet også der. Senere har stadig nye land rapportert om askevisning og per i dag er sjukdommen rapportert fra de fleste land i Europa hvor ask (Fraxinus excelsior) vokser.

SPREDNING I NORGE

I Norge ble askeskuddsjuke registrert før­ ste gang i 2008 i ei planteskole som hadde importert askeplanter fra Sverige. De regis­ trerte en begynnende visning allerede året før, så sjukdommen må ha vært der allere­ de i 2006, kanskje tidligere. I 2008 ble aske­ skuddsjuke funnet over store deler av Øst­ landet og Sørlandet der det vokser ask. Det vestligste funnet av askeskuddsjuke i 2008 ble gjort ved Moi i Rogaland. Deretter har vi hvert år fulgt spredningen på Vestlandet

De to første årene registrerte vi en spredning på 25­30 km per år og ingen symptomer ble sett rett nord for Ålgård.
I 2011 fant vi ferske angrep nord for Ålgård, men videre nordover dukket plutselig eldre angrep opp. I Vindafjord kommune ble det funnet små askebestand med svært ster­ ke skader. Ved Hogganvika ble det funnet trær med 3­4 år gamle barknekroser. Videre nordover, gjennom Hordaland, ble det igjen mindre med angrep, men det stoppet ikke før Sognefjorden var passert. Det nordligste funnet i 2011 ble registrert i Askvoll kom­mune. Våre funn i 2011 tyder på at det har vært en egen introduksjon til Vindafjord eller en nærliggende kommune på Hauga­landet.

Askeskuddsjuka har fortsatt sin spredning nordover på Vestlandet, og i 2016 ble det nordligste funnet gjort i Aure kommune. Gjennomsnittlig spredning de siste årene på Vestlandet har vært rundt 60 km per år. Med en lignende spredningshastighet vil sjukdommen nå Trøndelag i år (2017).

En litt mer omfattende artikkel om spred­ ning av askeskuddsjuke er lagt ut på NIBIO’s hjemmesider: https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/ handle/11250/2441070/NIBIO_ POP_2017_3_4. pdf?sequence=2&isAllowed=y

Les hele Norsk Skogbruk nr 7/8

SHARE