Norske Skog og rekapitaliseringsplanen: – Alle alternativer er dårligere

Christen Sveaas la ikke skjul på at forslaget han la fram var siste forsøk på å få til en omforent rekapitalisering av Norske Skog. Foto Line Venn

Christen Sveaas ga uttrykk for at konkurs for Norske Skog-konsernet er eneste realistiske alternativ til redningsplanen han presenterte 18. september. Og selv om forslaget han presenterte bare inneholder smuler til aksjonærene og de usikrede kreditorene, synes han konkurs er et dårligere alternativ.

Av Line Venn og Johs. Bjørndal

Det kostet ikke Christen Sveaas stort mer å bli største aksjonær og styreleder i Norske Skog enn man må betale for en enebolig i Oslo. Da er det kanskje ikke så rart at finansaktørene som har milliarder utestående heller vil gå inn og overta butikken. Og bakteppet for redningsplanen som ble presentert 18. september var altså at de sikrede aksjonærene varslet at de var klare til å tiltre pantet og dermed overta kontrollen over verdiene i Norske Skog.

Smuler til aksjonærene

Den såkalte redningsplanen måtte derfor tilfredsstille disse, og med forslaget om at de etter refinansieringen skal sitte igjen med 94% av egenkapitalen, går så langt som det er mulig uten at aksjonærer og usikrede kreditorer nulles helt ut. Spesielt de usikrede obligasjonseierne, som etter forslaget får konvertert et lån på 500 millioner euro til 4% egenkapital, har liten grunn til å være fornøyd. På den annen side har de vel lenge vært klar over at pengene er tapt, og at de også har lite å hente ved en konkurs. Heller ikke aksjonærene, som etter forslaget avspises med 2 % har noen grunn til å juble. Men her er tapene mindre, aksjeverdiene har jo for lengst fordunstet.

Dyrt å være fattig

Redningsplanen – eller rekapitaliseringsforslaget – innebærer altså at den rentebærende gjelden kuttes fra 9 milliarder kroner til 3 milliarder, og at de årlige renteutgiftene reduseres tilsvarende. Men selskapet trenger fortsatt penger, det tas det opp et nytt pantesikret lån fra de sikrede kreditorene på 250 millioner euro med 5 års løpetid og 8,5% rente. Fortsatt temmelig høy rente vil noen si, men slik er dette markedet, det er lenge siden Norske Skog kunne ta en tur i banken når konsernet trengte penger. I tillegg forslås en såkalt emisjon med fortrinnsrett på inntil 400 millioner euro rettet mot dagens aksjonærer og usikrede kreditorer. Om denne fulltegnes kan de øke sin eierandel fra forslagets 6 til 23 %. Men om dette er interessant så lenge verdiene er pantsatt må betegnes som ytterst usikkert.

– Bedre enn konkurs

For at rekapitaliseringsplanen skal bli noe av må 75 % av kreditorene akseptere den innen 29. september. Om dette skjer er det aksjonærenes tur, en ekstraordinær generalforsamling vil bli innkalt og her må også 75 % gi sin tilslutning. Det virker langt fra opplagt at dette vil skje, og Sveaas la derfor vekt på at alternativet er dårligere. – Da går det børsnoterte selskapet konkurs og selskapets verdier blir 100 % eid av de pantesikrede kreditorene. De kan da bestemme hvilket gjeldsnivå virksomheten skal ha, de usikrede kreditorene får ingenting og aksjonærene får ingenting. Dette forslaget gir litt til alle, det er sikkert ingen som blir helt fornøyd, men nettopp derfor har det kanskje en sjanse til å bli vedtatt, avsluttet Christen Sveaas sin presentasjon. Og Sven Ombudstvedt, mannen som nå representerer de sikrede kreditorene, uttalte til DN kort etter presentasjonen at han trodde forslaget hadde gode sjanser til å få oppslutning fra dem.

Videre drift uansett

Sveaas startet sin presentasjon med å fortelle at de sikrede kreditorene hadde tilført konsernet 16 millioner euro i likviditet, noe som sikrer driften ved de syv fabrikkene i perioden fram til en avklaring. På pressekonferansen sa han også at driftselskapene – hver fabrikk er organisert som et eget aksjeselskap – vil kunne drive videre selv om morselskapet begjærer seg konkurs. Børsmeldingen som ble sendt umiddelbart etter presentasjonen inneholder også forsikringer overfor ansatte, kunder og leverandører om at driften av konsernets datterselskaper vil fortsette som normalt under prosessen. – Tømmeret blir betalt, sa Sveaas.

Føler seg ikke lurt

Og i intervjuer etter pressekonferansen ga Sveaas uttrykk for tro på at de norske fabrikkene vil bli drevet videre uansett utfall. – Men det er ikke positivt at det brettes ut overalt at en av verdens største avispapirprodusenter er konkurs. Og det har en verdi å finne en løsning som får med seg aksjonærene – blant annet skogeierne videre, sier han. Og selv om Sveaas må innrømme at situasjonen viste seg å være enda mer alvorlig enn han trodde da han sa ja til å overta som styreleder, føler han seg ikke lurt. – Nei, det gjør jeg ikke. Alt har blitt presentert åpent og greit, sier han til Norsk Skogbruk.

Les hele Norsk Skogbruk nr 9 her.

SHARE