Skrevet av Line Dahle 13. oktober 2017
Kan biologisk mangfold, pollinering, rekreasjon og virkesproduksjon kombineres gjennom restaurering av halvåpen gjengroingsskog med edelløvtrær? Forskningsprosjektet TransForest undersøker nettopp det.
TEKST: BJÖRN NORDÉN OG SIRI LIE OLSEN, NINA
Edelløvskog i Norge dekker minst 850 km2, og i tillegg finnes mange edelløvtrær som eik, alm, lind, lønn, ask, hassel, bøk og svart- or i blandingsskoger av ulik utforming. Den største andelen areal av edelløvskog finnes fra Vestfold til Møre og Romsdal. Treslagene har per i dag en marginal plass i det norske produksjonsskogbruket. Desto viktigere er edelløvskogene imidlertid for det biologiske mangfoldet ettersom skogtypen er svært artsrik.
FREMMER EDELLØV I GJENGRODD SKOG
TransForest fokuserer på varmekjær edelløv- skog i gjengroingsfase. Opphørt bruk samt suksesjon har gjort at den aktuelle skogen består av edelløvtrær, gran og bjørk. Det kreves aktiv skjøtsel for å restaurere slik blandingsskog og for å få den edelløvskogen frem igjen. Restaureringsmetoden i prosjektet består i en tynning hvor gran og bjørk tas ut, mens edelløvtrærne spares.
TREDELT PROSJEKT
Vi vil teste om restaureringsmetoden kan fungere, samtidig som det første uttaket av virke kan gi en viss inntekt til grunneieren. For videre skjøtsel er imidlertid det økonomiske utbyttet trolig begrenset, og vi studerer om og eventuelt hvilke tilskuddsordninger som må på plass for å få grunneiere inter- essert i denne formen for kombinert bruk og økologisk verdiskaping. Prosjektet har natur- og samfunnsvitenskapelige inngan- ger, og består av tre arbeidspakker. I den første undersøkes det biologiske mangfoldet i lokaliteter av gjengroingsskoger, og hvordan biomangfoldet og skogstrukturen påvirkes av det selektive uttaket av gran og bjørk. I dette innlegget i Norsk Skogbruk fokuserer vi på den delen av TransForest. I den andre arbeidspakken studeres økonomi, CO2-bud- sjett og sosiale effekter. Heri inngår hvordan mennesker i lokalmiljøet rundt lokalitetene bruker og vurderer skogen. I den siste arbeidspakken ser vi på policy, og studerer det politiske handlingsrommet for å etablere restaurering av edelløvskog som offisielt støttet skogskjøtselstiltak i Norge.
VARIERTE OMRÅDER
Takket være velvillige grunneiere har vi nå 13 lokaliteter i Akershus, Telemark, Vestfold og Østfold. I tillegg finnes like mange loka- liteter i Sverige. TransForest-skogene har stor variasjon: Noen er dominert av gran, andre har en blanding av mange treslag. Også driftsforholdene for tynningen varierer, med bratte ravinedaler langs Øyeren og flat morene på Jomfruland som ytterlighetene. For å studere tilvekst i busk- og tresjikt i et lengre perspektiv enn hva TransForest gir rom for, samt langtidseffekter av viltbeite, vil vi benytte oss av et utvalg av lokaliteter som inngår i det svenske Ekprojektet ved Göteborgs Universitet.
REGISTRERINGER
På hver lokalitet har vi lagt ut to flater à 100 × 100 m, én som tynnes og én kontrollflate. Begge disse flatene inventeres før og etter tynningen. Før tynningen har vi registrert planter, sopp på død ved, lav, insekter, samt forekomsten av sykdommene eikemeldugg og askeskuddsyke. Dessuten målte vi grunnflate (volum og tetthet av trærne) og registrerte treslagsfordelingen og mengden død ved på hver lokalitet. Artsregistreringene er tilgjengelige på artskart.artsdatabanken.no.
ARTSRIKE OMRÅDER
I pre-tynningsinventeringen registrerte vi 172 ulike plantearter, inkludert trær og busker, i gjennomsnitt 40 arter per flate. De fleste var vanlige, og ask og alm var de eneste som er regnet som truet. I tett skog var det klart færre plantearter enn i åpen skog. Det høye antallet sopparter på død ved, vi har identifisert ca. 300 så langt, viser at gjengro- ingsskogene med edelløvtrær er overrask- ende artsrike. Fordi TransForest-skogene er relativt unge, var det også uventet at lokali- tetene hadde så mye død ved over 10 cm i diameter: 9,8 m3 per hektar. Det er omtrent like mye som gjennomsnittet for norske skoger (10,6 m3 per hektar), ifølge Lands- skogtakseringen. Lav på bark ble registrert på yngre asketrær, og til sammen 61 arter ble funnet. Artsbestemmelsen av insektene er ikke ferdig. 14% av eikene under to meter var angrepet av eikemeldugg, og det kan se ut til at eiketrær som er beitet (av vilt) har større forekomst. Askeskuddsyken var utbredt. I det allerede gjennomførte registreringsarbeidet har vi funnet tre sopparter og to lavarter som aldri tidligere er funnet i Norge, samt en lavart som trolig er ny for vitenskapen.
Inventeringen etter tynningen skjer sommeren 2018 og 2019. Relevante spørsmål å stille blir da: Hvordan har tynningen påvirket forekomsten av planter? Gir tynningen færre vedboende sopp? Flere insekter? Fremmer tynningen foryngelse av eik? Reduserer den forekomsten av henholdsvis eikemeldugg og askeskuddsyke?
