Det nordiske bioøkonomi-racet

Direktør for det europeiske forskningsinstituttet EFI, Marc Palahí tror på et paradigmeskifte som fører oss inn i den nye biøkonomien. Og han ser skogen som et naturlig sentrum i dette. (Se egen sak i siste nummer av Norsk Skogbruk). Spørsmålet er om vi allerede er i gang? Det skjer i alle fall svært mye på virkesfronten for tiden. Det er stort sug i markedet nå etter tre i alle former, som strekker seg langt inn i norske skoger. (Se egen sak i siste nummer av Norsk Skogbruk).

Prisene for tre er på veg opp. Sagtømmeret er mer verdt. Kina importerer stadig mer trelast og tømmer, på grunn av tollregler mot Kanada importerer USA mer og byggeaktiviteten i Europa er også på oppadstigende. Vi blir ikke færre i verden og når økt import til Kina er en trend, blir det fort kubikkmeter.

Massevirkeprisene stiger også, – endelig. Det er et resultat av målrettet oppbygging av ny industri i våre naboland. Bioraffinerier som lager «all verdens» produkter av tre som kan erstatte fossile produkter er ikke lenger et mål, men en realitet. I Finland åpnet Metsä Group det nye raffineriet i Äänekoski i august med et virkesbehov på fire millioner kubikkmeter. Og skogindustrien har aldri vært viktigere for Sverige, skriver Danske Bank i siste nyheter om skog og økonomi. Tømmermarkedet i Østersjøbassenget er nå et av verdens mest aktive, med om lag 20% av all handel med bartrevirke og nesten 30% av alt lauv. Norden posisjonerer seg som et sentrum for skogsdrift og treforedling i verden.

EFIs Marc Palahí ønsker imidlertid Norge høyere opp på bioøkonomibanen. Han mener vi står i en unik posisjon med oljefondet som kan omdannes til et investeringfond for fornybart og dermed kan vi bli et foregangsland for den nye bioøkonomien, – et showcase for hvordan man kan gå fra fossilt til fornybart.

Dette er naturligvis også svært pedagogisk riktig. Men vi tror det også er svært lønnsomt. Det nye raffineriet i Äänekoski i Finland skaper 2500 jobber og vil øke eksportverdien for landet med en halv milliard Euro. Og skogindustrien i Sverige har økt sitt bidrag til landets handelsbalanse med 10 milliarder SEK, fra 80 til 90 milliarder, fra år 2000, forteller Danske Bank. Mens Norge eksporterer mer og mer råvarer, samtidig som egen foredlingsindustri, som ikke allerede er nedlagt, sitter med tomme eller slunkne lagre. (Se egen sak i siste nummer av Norsk Skogbruk).

Vi tror Palahí har rett – at politikerne må tenke helt nytt og gjøre det lønnsomt å foredle og skape verdier av råstoffet i vårt eget land, slik finnene og svenskene gjør. Det krever en langsiktig og målrettet politikk og frisk satsing.

Særlig viktig og riktig kan det bli når klimasøksmålene tiltar verden over. (Se sak i siste nummer av Norsk Skogbruk). Flere oljeselskap og hele nasjoner saksøkes nå for å ha drevet utvinning og oljebruk langt inn i en tid da vi har visst svært godt hvor miljø-ødeleggende det er. Som tobakksindustrien saksøkes for å ha tjent gode penger på et produkt de tidlig visste var helseskadelig, saksøkes nå oljeselskap og oljenasjoner som ansvarlige for klimaproblemene som etterhvert er svært synlige. Særlig skogbrannene har vært tydelige eksempler siste tiden. Da blir det enda viktigere å døpe om petroleumsfondet til et fornybarfond og flytte investeringene fra petroleumssatsing inn i bioøkonomien med skogen i sentrum, slik Palahí anbefaler.

Bare vi ikke er for sent ute. Markedet er i alle fall i stor endring. Vi håper ikke Norge har mistet bioøkonomi-toget, men vi må trolig skynde oss hvis vi vil bli med på det nordiske bioøkonomi-racet. Hvis ikke kan vi risikere å ende opp som en marginalisert råvareleverandør til våre naboland i den nye tidsalderen. Vi er jo allerede på god veg…

Les hele Norsk Skogbruk nr 10 her

SHARE