Ask og askeskuddsjuke Askeskuddbeger

Sterkt angrepne asketrær. Foto: Halvor Solheim

Askeskuddsjuken forårsakes av soppen askeskuddbeger som opprinnelige kommer fra Øst-Asia. Der gjør den liten skade, mens europeisk ask er meget følsom for angrep som fører til at både sideskudd og toppskudd visner. Gjentatte angrep gjør at trærne dør. Dette har blitt et problem mange steder i Europa.

TEKST: HALVOR SOLHEIM, ISABELLA BØRJA, VOLKMAR TIMMERMANN, NINA NAGY, ARI HIETALA, NIBIO

I begynnelsen av 1990-årene la en merke til en tiltagende visning hos asketrær i nord- østre deler av Polen. Det var en typisk vis- nesjukdom som på avstand ikke skilte seg fra skader forårsaket av for eksempel vin- terfrost. Etter hvert som askevisning ble registrert i stadig flere land ble forskningen intensivert. Først i 2006 ble det konstatert at årsaken var en sopp som fikk det viten- skapelige navnet Chalara fraxinea. Senere har soppen fått navnet Hymenoscyphus fraxineus. På norsk heter den askeskuddbeger. Askeskuddbeger kommer trolig fra Øst- Asia ved handel med mandsjuria-ask (Fra- xinus mandshurica). I flere land i Øst-Asia hvor mandsjuria-ask vokser er askeskudd- beger funnet. Der gjør den lite skade annet enn endel bladflekkskader. Vår ask, Fraxinus excelsior, er imidlertid meget følsom for angrep av askeskuddbeger. I fjor høst hadde vi besøk av kollegaer fra Japan. De ble forferdet over de alvorlige skadene de så her i Norge.

FRUKTLEGEMENE

Fruktlegemene til askeskuddbeger dannes på gamle bladnerver og bladstilker av ask på bakken. De er skålforma til nesten helt flate (2−9 mm i diameter), og har en opp til 2 mm lang stilk. Fruktlegemene kommer til syne i siste halvdel av juni, og en kan finne dem til langt ut i september. Sporespredningen er mest rikelig rundt månedsskifte juli- august, da millioner av sporer spres fra infiserte askeskoger. Sporene er vindbårne, og de spres tidlig om morgenen. I et infisert askebestand kan det være tusenvis av fruktlegemer per kvadratmeter, så infeksjonspotensialet kan være svært stort. Dette må også til da soppveksten i infiserte skudd og grener gjerne stopper opp etter en til to sesonger. Stadig nye infeksjoner må derfor til dersom sjukdommen skal utvikle seg videre i trekrona.

INFEKSJON GJENNOM BLAD

Infeksjonsprosessen er fremdeles ikke helt klarlagt, men en regner med at sporer infiserer blad og bladstilker gjennom spalteåpninger eller direkte ved hjelp av spesielle infeksjonshyfer. På sensommeren kommer det til syne mørke flekker på blad og bladstilker. På bladene er de gjerne knytta til bladnervene. Dersom soppen hadde holdt seg i blad og bladstilker hadde denne sjukdommen ikke vært noe problem og kanskje bare ført til tidlig løvfall eller bladflekkskader som i Øst-Asia. Soppen må imidlertid komme seg forbi bladfestet før bladene faller av om høsten hvis den skal vokse videre i skudd og grener og forårsake skade. Det er ennå ikke påvist hvordan skuddinfeksjonen skjer.

SYMPTOMER

I vinterkvilen vokser soppen både i bark og ved og om våren/forsommeren året etter infeksjon blir de typiske barknekrosene godt synlige. Da soppen også vokser i veden blir det en blålig til brunlig misfarging i veden under barknekrosen. Ved infeksjon i tynne grener eller om det blir flere infeksjoner nær hverandre på skudd, stopper vanntransporten og alt plantevev over nekrosen dør, og det typiske symptomet med skudd- og gre- navdøing oppstår. Askeskuddsjuke er en typisk visnesjukdom og både sideskudd og toppskudd rammes. Små trær med liten stammediameter risikerer å dø raskt etter angrep. Store trær derimot kan holde seg i live i mange år, sjøl om de ikke er spesielt motstandsdyktige. Nye infeksjoner hvert år gjør at bladmassen blir stadig mindre. Manglende bladmasse prøver aska å kompensere med dannelse av vannris på de grøvre grenene og på hovedstammen. Når vannriset angripes kan soppen også angripe hovedstammen. Gjentatteangrepoverflereårkan enten føre til at angrepne trær dør direkte av askeskuddbegerangrepet, eller de kan bli så svekket at sekundære skadegjørere er med på å drepe treet. Honningsopper har ofte blitt nevnt i den sammenheng, men dette er noe omdiskutert.

BASAL INFEKSJON

I de senere årene har en blitt oppmerksom på at askeskuddbeger har evnen til også å etablere seg ved stammebasis, lage lange nekroser og trenge inn i veden. Får trær flere slike infeksjoner vil det svekke trærne betraktelig og det kan være nok til at de dør. Dette er imidlertid lite undersøkt, men også her i Norge observeres slike basale nekroser. I enkelte trær kan det se ut til at både askeskuddbeger og honningsopp opptrer sammen.

HYMENOSCYPHUS ALBIDUS – EN HARMLØS SLEKTNING
Askeskuddbeger har en nær slektning som er vidt utbredt i Europa, Hymenoscyphus albidus, som har vært kjent lenge. Den danner også fruktlegemer på fjorårets askebladstil- ker på bakken. Den gjør liten skade på ask,  men bladflekkskader er registrert, skjønt i beskjedent omfang. I Norge har vi kun ett herbariebelegg av soppen, men etter at askeskuddsjuke kom hit har vi lett også etter denne soppen. Vi har funnet den helt opp til Nord-Trøndelag, men den er ingen ste- der tallrik. I de områder der askeskuddbeger etablerer seg ser det ut til at denne harmløse slektningen blir utkonkurrert.

Les hele artikkelen på NIBIOs hjemmeside

SHARE