Askeskuddsjuken: Hvordan bevare asken?

Tidligere ble mange asketrær styva for å utnytte løvet til husdyrfòr og i mange deler av landet utgjør disse gamle styvingstrærne viktige kulturminner. Dette er et gammelt sty- vingstre av ask fra Flesberg i Buskerud. Foto: Oskar Puschmann, NIBIO

Askeskuddsjuken finnes nesten overalt hvor asken vokser, dødelig­ heten er høg, og ask er nå oppført som sårbar på norsk rødliste for arter. Målet er å ta vare på de nasjonale verdiene som asketrær og ­skog representerer både sosialt, økonomisk og miljømessig.

TEKST: MARI METTE TOLLEFSRUD, VOLKMAR TIMMERMANN, FRIDE HØISTAD SCHEI, HALVOR SOLHEIM, NIBIO

Noen få asketrær arver motstandsdyktig­ het mot sjukdommen, men trolig er ingen trær 100 % motstandsdyktige. Miljøet spil­ ler også inn. I svært fuktige områder der spo­ reproduksjonen er stor, og i områder med honningsopp som også angriper trærne, er dødeligheten svært høy. Vi anbefaler å la asketrærne stå, selv om askeskuddsjuken er til stede i bestandet. Genetisk diversitet er nødvendig for å bevare askens potensiale til å takle andre miljøutfordringer og nye sjuk­dommer. I bevaringsøyemed er det derfor viktig å bevare så mange friske eller tilnær­ met friske trær som mulig. Ved å la naturen gå sin gang, vil trolig noe ask vil klare seg ved hjelp av seleksjon.

KAN MAN MINSKE SPREDNINGEN AV ASKESKUDDSJUKE?
De større trærne tåler ere angrep før de dør, det kan derfor være gunstig å minske infek­sjonstrykket for å øke sannsynligheten for  at trær som takler sykdommen overlever. Askeskuddbeger angriper bare ask og frukt­ legemene vokser på gamle askeblader. For å hegne om spesielle trær i parker, på tun eller i alleer kan man fjerne bladavfall for å min­ske infeksjonstrykket. Det bør helst brennes på stedet. Frittstående trær unnslipper sann­ synligvis lettere sjukdommen siden meng­ den soppsporer i luften trolig er lavere enn inne i en askeskog. Planting av ask uten å vite om de er motstandsdyktige har liten hensikt siden dødeligheten hos unge planter er svært høy. Man kan trolig oppnå mindre sporepro­duksjon ved å blande andre treslag inn i aske­ skogen. Da blir det færre gamle askeblader på skogbunnen som fruktlegemene til aske­skuddbeger kan vokse på. Samtidig vet vi at ask er dårlige til å konkurrere i ungdommen, så et slikt tiltak forutsetter aktiv skjøtsel.

SKJØTSEL

Ask har store frøbanker, noe som gir arten en stor fordel når områder åpnes opp, men den er lite konkurransedyktig mot annen vegetasjon i etableringsfasen. En annen art som også har frøbanker og god etablerings­ evne er platanlønn. Særlig i naturreservater vil det være viktig å følge med på hvordan populasjonsdynamikken mellom disse to artene utvikler seg. I noen tilfeller vil tynning og erning av konkurrerende vegetasjon og eventuelt sjuke asketrær, kunne lette fram­ veksten av friske, unge asketrær. De sjuk­ este trærne bør tas ut først. I skogsområder der folk ferdes, eller der skogeier ønsker og redde tømmerverdier vil det være aktuelt å følge godt med på de store trærne og vurdere når de må tas ut. Rydding og felling av ask i områder med infeksjon bør skje etter blad­ fall for å minimere spredningen av sporer.

Forvaltningsråd relatert til askeskuddsjuken fra Storbritannia og Danmark som har mer tømmerproduksjon av ask: 

Eller her:

SHARE