Skrevet av Line Dahle 22. november 2017
Så braket det løs igjen i Håkons hall på Lillehammer, fem år etter forrige gang VM i Timbersports ble arrangert der. Norge er fortsatt et lilleputtland i denne idretten, men landslaget stilte med friskt mot og ambisjoner om å komme til kvartfinalen i lagkonkurransen.
Det norske landslaget besto av Ole Ivar Lier- hagen, Vebjørn Bleka Sønsteby, Ole Magnus Syljuberget og Jon Arne Borg Engø, men da Lierhagen ble skadet i august, ble roeren Olaf Tufte nok en gang hentet inn som reserve.
Etter innledende runder, før publikum slapp inn og fylte tribunene med entusiasme, vaiende agg og leven den første dagen av konkurransen, hadde tolv lag kvali sert seg direkte til åttendels nalen. Norge var dess- verre ikke et av dem. De siste re plassene i åttendedels nalen måtte de resterende ti lagene konkurrere om i en«Second chance»- runde. Her møtte Norge Irland, og siden Borg Engø hadde deltatt i innledende run- der, ble det gjort en rotering slik at Tufte gikk inn på hans plass.
STANG UT FOR NORGE
Lagkonkurransen består av en stafett med fire øvelser, en med motorsag, en med håndsag (to meter lang svans) og to med øks. Og her slo Norge Irland med glans. Men det var dessverre ikke nok. Med bare re lag som gikk videre, måtte tida være god nok til å legge seks lag bak seg. Da alle heatene i denne kvalifiseringsrunden var over, viste det seg at Norge hadde den femte beste tida, bare hundredeler bak Belgia som kapret den siste plassen i åttendedelfinalen. Skuffelsen var naturlig nok stor i det norske laget, ikke minst fordi det var så lite som skilte dem fra å gå videre. Men med dette var altså lagkonkurransen over for de norske deltakerne. De måtte isteden sette sin lit til Vebjørn Bleka Sønsteby som skulle forsvare Norges ære i den individuelle konkurransen dagen etter.
HØYE FORVENTNINGER
Bleka Sønsteby debuterte i VM i Stihl Timbersports første gang Norge hadde arrangementet, i 2012, da som såkalt «rookie» på et rekruttlag bestående av to juniorer fra Norge og to fra Sverige. Etter det har han deltatt ere ganger som ordinær utøver, og har den siste tida gjort stor framgang. Forventningene til ham var derfor høye, og selv hadde han satt seg et litt hårete mål om å komme blant de seks beste.
Den individuelle konkurransen går over seks runder, med en øvelse for hver runde. I de tre første øvelsene, to med øks og en med motorsag, er 12 deltakere med, alle fra hvert sitt land. Deretter preller det av. Åtte utøve- re får delta i de to neste rundene som består av en øvelse med den lange håndsaga, og en hvor man klatrer opp på en stående stokk ved hjelp av såkalte springboards og hogger av toppen på stokken med øks. I finalerunden deltar 6 utøvere med såkalt «hot saw», et brølende monster av en motorsag på 27 kilo med over 60 hestekrefter og en kjedehastighet på ca 240 kilometer i timen.
LITT FOR SEIN
Men heller ikke denne gangen gikk det Norges vei. Etter de tre innledende rundene, lå Bleka Sønsteby et par hakk bak de åtte rask- este som kk gå videre til neste omgang, og han måtte gi seg der.
– Det gikk ikke helt som planlagt. Jeg mestret bedre det tømmeret som ble brukt i fjor.
Virket var litt hardere og seigere nå. Det er ingen unnskyldning, men det har å gjøre med erfaring i hvordan man setter opp øksene etter kvaliteten på treet, sa en fattet Bleka Sønsteby etter konkurransen. Han skriver dette på kontoen for erfaring. Selv er han 21 år, mens mange av konkurrentene er godt oppe i både 30 og 40-årene. – Jeg har mange år foran meg her, jeg føler at teknikken i stor grad er på plass, men jeg trenger å opparbeide meg mer erfaring med verktøyet. Det har med vinkelen på eggen på øksa å gjøre og at den er riktig polert, sa han.
VM på Lillehammer med et så entusiastisk hjemmepublikum var uansett en stor opplevelse både for Vebjørn Bleka Sønsteby og resten av landslaget. – Det er utrolig kult å være på VM på hjemmebane med massevis av tilskuere. VM i roing på hjemmebane får jeg aldri oppleve, så dette er min måte å få lov å konkurrere på hjemmebane på, sa Olaf Tufte.
STØRRE ENN LANGRENN
Timbersports er en stor idrett i mange land, spesielt i USA, Canada, Australia og New Zealand. – På verdensbasis er dette større enn langrenn. Bare i Australia er det om lag 3000 utøvere. Mange av de pro e utøverne deltar stadig i andre konkurranser med mange av de samme øvelsene, men VM i Stihl Timbersports er som et slags OL, fortalte salgssjef for Stihl i Norge, Bjørn Sønsteby.
Selv om idretten ikke er så godt kjent i Norge har Lillehammer nå vært vertskap for konkurransen to ganger. – Selve arrangementet er godt innarbeidet i Stihl-apparatet og de står for alt det praktiske og gjennomføringen. Vår jobb i Norge er å spre budskapet om idretten og konkurransen, og fylle tribunene, sa han. Og det hadde Søsteby lyktes godt med, over 6000 tilskuere kk med seg konkurransen.
I år som i 2012 gjorde New Zealand rent bord resultatmessig. Laget sto øverst på pal- len etter lagkonkurransen, i år med Polen og Australia ved siden av seg. Og i den individuelle konkurransen tronet den uslåelige newzealenderen Jason Wynyard øverst – som han har gjort i VM åtte ganger før. Han må være en slags tømmersportens Martin Fourcade. På andreplass kom Brad De Losa fra Australia og på tredje Mitch Hewitt fra Canada.
Neste år arrangeres VM i Liverpool. Vebjørn Bleka Sønsteby lovte at han vil være klar til å delta der, da med enda litt mer erfaring. Og Bjørn Sønsteby (ja, de er i slekt; far og sønn) ser ikke bort i fra at Norge kanskje kan komme til å søke om å få arrangementet til Lillehammer ere ganger. Han håper sporten vil vokse her til lands. I dag er det 8-10 utøvere på landslagsnivå og en underskog av juniorer, kanskje 40-50 totalt, tror han.
