Landbruksdirektoratet vil stramme inn praksis for kontroll og sanksjoner mot skogeiere som ikke overholder foryngelsesplikten. Dette har blitt et økende problem, særlig i kystfylkene, der motstanden mot gran er en av årsakene. قواعد لعبة بلاك جاك Å sørge for at fremtidige generasjoner også har naturressurser å leve av, er et viktig ansvar vi har og ikke mindre viktig nå som oljealderen kan være på hell. Skog- planting er også et viktig klimatiltak. Hogst uten gjenplanting er ren avskoging og bidrar dermed til økte klimagassutslipp.

Men hvor godt vil denne innstrammingen bli fulgt opp? Oppgaven går til kommunene som har måt- tet kutte i skogbrukssjefsstillingene mange steder over lang tid. Og i kystfylkene der problemet er mest prekært, er ressursmangelen også størst. Da kan det bli vanskelig å følge opp en slik krevende kontrolloppgave. Og det skal bli enda mer å gjøre. Ansvaret «for behandling av tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket og tiltak i beiteområder» overlates også til kommunene fra 2020, varslet regjeringen i oktober. العاب كازينو

Viktige skogbruks-, klima- og miljøpolitiske tiltak for å utvikle næring i distriktene legges altså som ekstra oppgaver til kommunal skogbruks- myndighet, som allerede er skåret til beinet og enkelte steder knapt fins, i mange kommuner er skogbruket avspist med en halvhjertet 20% skogbrukssjefsstilling.

I fylkene kuttes det også, høstens budsjettforlik innebærer nemlig over 200 millioner kroner mindre i regionale utviklingsmidler, penger fylkene har fått til å styrke næringsliv og arbeidsplasser i distriktene.

Disse politiske endringene vil svekke vår nærings potensiale for å bli en viktig medspiller i det grøn- ne skiftet og hemmer rett og slett utviklingen av bioøkonomien. Her ligger verdiskapingen som kan bli så viktig når oljen ikke klarer å bære velferdsstaten vår lenger. Christian Anton Smedshaug i Agrianalyse viser i dette nummeret hvordan olje- og eiendomsboblen kan være i ferd med å sprekke. Han mener industriell foredling av våre naturgitte råvarer blir en mye viktigere del av livsgrunnlaget vårt i fremtiden. Da er det ikke tid for nedbygging av sektoren.

Men mange av disse små og store politiske endringene synes som ledd i en villet sentraliseringspolitikk. Som igjen kan svekke vår næring. Når stadig ere bor i byene blir kunnskapen om skog og skogbruk mindre. Færre vil ha et forhold til bruk av naturressursene og en kretsløpstankegang.

Klima- og miljøtrendene viser også at byene vinner over distriktene og at biomassebaserte løsninger taper. Zeros Kåre Gunnar Fløystad skriver i dette nummerets stafettpinne at de grønne megatrendene drives fra byene og handler om elektrifisering, mens sirkulær økonomi og biobaserte løsninger ikke helt finner fotfestet.

Alt dette svekker utviklingen av bioøkonomiens potensiale, inkludert skogbrukets muligheter i det grønne skiftet. لعبة بلاك جاك Overgangen til et fossilfritt samfunn vil kreve mer enn grønn energi. Men skal vår næring klare å spille en rolle på vegen til fornybarsamfunnet, må den anerkjennes, forstås og næres av midler som må investeres i distriktene der råstoffet er. Blant annet må det følge penger med nye oppgaver som å sikre foryngelsen for fremtidsskogen eller arbeid med nærings- og miljøtiltak. Og regional næringsutvikling i områder der vår næring står sterkt, må heller styrkes enn kuttes.

Skal bioøkonomien bli en grønn megatrend, må det satses. Hvis ikke risikerer vi at skogeiere som neglisjerer foryngelsesplikten kan senke skuldrene allerede før det har vært nødvendig å heise dem…