En juletrebetraktning

Slik kan det å ta et juletre inn i stua oppleves. Olav Svendsrud deler her sin juletreopplevelse fra i fjor. Vi ønsker Olav bedre lykke med årets tre.

 

Jeg vet at det er «in» i år med små juletrær, tre i potte og den slags og selv om «fashion is my passion», satses det tradisjonelt, dog med en liten vri.

Etter et par midt sagt uheldige erfaringer med juletrekjøp på Plantasjen og noen tvilsomme grøfteselgere, går jeg i år for kvalitet og kjøper juletre hos Vålerenga Fotball. Jepp, klubben slutter aldri å overraske og i år kan man altså kjøpe juletrær (dvs. klubben får noen kroner per solgte). Etter ansettelsene av Espeseth og Deila, har det blitt mye kvalitet over det som rører seg på Valle. Jeg har derfor stor tro på at årets juletre vil levere. Det vil si: Ikke drysse, ikke være vrangvillig til å stå rett i foten, ikke gå i «offside» og å være et såpass allright habitat for insektene at de holder seg til treet og ikke begynner å røre rundt i stua. Dette kan ikke gå galt. God jul og heia Vål’enga!!

Jeg sa det ikke kunne gå galt: Selvsagt kunne det gå galt. Årets juletre har kraftig midje og er gan- ske tørst. Ikke annet å vente når man kjøper tre av Vålerenga. Jeg kjenner mange som er der etter å ha hengt på Valle en tid.

Treet skuffer litt. For det første er det rart at det drysser så mye allerede, det har satt til livs omtrent fem fat vann på noen timer. Kanskje det skal stå i badekaret? Skjønner ikke hvordan det skal overleve natta med mindre jeg står opp og vanner jevnlig.

Jeg vet ikke helt hvor jeg hadde tankene når jeg kjøpte det treet, men jeg forstår hvorfor selgeren ble så pratsom da han skjønte hvilket jeg hadde blinket meg ut. Det er rett og slett sty… Vent, det er det indre som teller.

Nederst er de greinene som ikke er brukket, bare noe kvas som ikke egner seg som bærer for selv den letteste pynt. Litt oppover tar det seg opp. Greinene blir tykkere og det er så tett at man ikke fra noen tenkelig vinkel kan få øye på stammen inne i villnisset. Nå er ikke det å se stammen i seg selv så viktig, men bak den veggen av granbar kan det befinne seg horder av ekorn, «moon- shine» produksjonslokaler eller hva som helst. Det rareste er at det ser ut som hver eneste grein en gang hadde sin helt egen plan for hvordan den hadde tenkt å vokse videre, det er ikke noe fast opplegg. Noen vokser oppover, andre søker mot gulvet, noen har en gang fått kontakt med greiner på andre siden av treet og hadde åpenbart tenkt seg den veien. På toppen er det bare skudd på den ene siden, noe som bidrar til en interessant usynkronitet.

Men; ettersom monteringen av treet forløp ganske så greit i år får jeg si meg fornøyd. Ingen raserianfall, ingen hulkende fosterstilling (verken fra meg eller juletre), kun et lite kutt over knoken, er jeg alt i alt overbevist om at Vål’enga-treet 2016 leverer og at det blir jul likevel.

Olav Svendsrud, – en helt vanlig «juletrebruker»

Les hele Norsk Skogbruk nr 12 her.

SHARE