Norsk skogpolitikk på villspor

Foto: Stortinget / Flickr

Det er nå erkjent at klimaendringene er vår klodes største trussel. Da må vi kreve at myndighetene tar konsekvensen av dette og handler. Norske myndigheter hevder at de gjør det, men tiltakene er altfor små og kommer veldig sent. Hittil har reduksjonen av klimagassutslippene vært tilnærmet lik null. Jeg vil ta for meg et par områder der vi må komme på offensiven.

Tekst: Thor-Herman Thorsen, pensjonert skogsjef, forstkandidat.

Først litt om regnskogsatsingen. Etter nes- ten ti år er utbetalingene på hele 22 milli- arder kroner til dette tiltaket, som vel er et av Norges største satsinger i klimapolitik- ken. En nylig avgitt evaluering konkluderer med at dette er «et høyrisikotiltak for den norske regjeringen». Bare tre land har regn- skogfond, – vårt er størst. Noe fremgang er oppnådd i Brasil og litt i Guyana. Resultatene måles på at man har fått til noe nedgang i «tempoet» i hogsten av regnskog. Mye av pengene går gjennom FN og internasjonale fond der en stor del av midlene forsvinner til drift. Det norske Regnskogfondet har også et budsjett på 190 millioner kroner og en stab på 52 ansatte. Lars Løvold, som nå går av som leder, innrømmer i et intervju avisen Bistandsaktuelt at satsingen ikke har vært noen ubetinget suksess.

Ville ikke noen av milliardene hatt bedre virkning hvis de hadde vært investert i Norge til for eksempel å plante til de millioner av mål vi har som egner seg for skogproduksjon? Det ville i så fall være i tråd med FNs Klimapanels anbefalinger. En slik satsing ville vært bærekraftig og redusert klimagassinnholdet i atmosfæren. Dette burde følges opp med igjen å tillate planting av sitkagran som «ble forbudt» i fjor, et treslag som vokser ca. 30% raskere i kystområdene fra Rogaland til Troms. I perioden fra 1950 og 1960 satte myndighetene i gang et storstilt planteprogram, hvor sitkagran ble benyttet. Det har vist seg vellykket og det er ikke påvist noen miljøulemper med dette vestamerikanske treslaget. Tvert imot avvirkes nå betydelige volumer av dette ne tømmeret.

Regjeringen må også stanse de store verneplanene for produktiv skog, et tiltak i direkte strid med faglige råd hvis man vil gjøre noe for å bekjempe globale oppvarming. Skog må drives aktivt, ved å avvirke det som er hogstmodent og å sikre ny foryngelse.

Et eksempel: I rma Løvenskjold-Fossum ble skogene taksert i 1969. En bærekraftig balanseberegning viste at man kunne avvirke 50 000 kbm pr år uten at volumet ville reduseres før hogstkvatumet igjen kunne økes. Så etter 40 år viste en takst at tilveksten da var mer enn doblet fra 43 000 kbm til 90 000 kbm og at stående volum i det samme tidsrommet var ca. 15% høyere. Og denne skogen tar opp 180 000 tonn CO2 fra atmosfæren hvert år. Dette forteller klart at profesjonelt drevet skog der det avvirkes et balansekvantum, kan øke den stående mengden av trevirke og etter 40 år gi en skog med fordoblet tilvekst.

Til slutt etterlyser jeg et engasjement for å utvikle ny treforedling i Norge basert på trevirke. Vi har nå mer enn dobbelt så store tømmerressurser i norske skoger som vi avvirker. Ja situasjonen er så alvorlig at mye skog råtner på rot, følgen er mer CO2 til atmosfæren. Da vi fant olje i Nordsjøen, våknet myndighetene. Milliarder av offentlige kroner ble investert i Statoil. En tilsvarende innsats bør til for å utnytte den store mengden karbon som nå også fins på land.

SHARE