Håkon Bakken i Glommen: – Reduserte kvalitetskrav i sagtømmer­reglementet er nødvendig

Håkon Bakken, Markedssjef i Glommen Skog.

I Norsk Skogbruk nr 12/2017 presenterte professorteamet fra NMBU innen treteknologi et innlegg som stiller spørsmåltegn ved framtidig skogskjøtsel som en konsekvens av et sagtømmerreglement med lavere kvalitetskrav. Her svarer Håkon Bakken, markedssjef i Glommen Skog:

Professorene er bekymret, vi er minst like bekymret – ikke over fremtidig utvikling av skogskjøtsel i Norge – men mer fordi de «fremste» her til lands tydeligvis har så liten kunnskap om utviklingen og status i det svenske operative skogbruket, som er ere ganger større enn det norske, at de kommer med råd og dommedagsprofetier om hva som kommer til å skje. Vi sitter igjen med et inntrykk av at de «fremste» ikke kjenner til status innaskjærs, heller ikke utaskjærs. Tar vi feil?

HVORDAN DET SER UT I SVENSKE SKOGER

Svenskene innførte nytt sagtømmerreglement i 2007 med lavere kvalitetskrav. Det er naturlig at dette ligger som bakgrunn for vårt prosjekt. Vi liker ofte å sammenligne oss med svenskene innenfor skogbruk og skog- industri. I utgangspunktet tror jeg norske og svenske skogeiere er ganske like, Sverige skiller seg ut med store «bolagsskoger», men den gjengse svenske private skogeier tror vi er godt sammenlignbar med den norske. Fra den svenske statistikken valgte vi femårsperiodene 2000-2004 og 2010-2014 da periodene representerer tidspunktene før og etter nytt sagtømmerreglement ble innført i 2007, samt at man unngår effekten av stormen Gudrun som herjet sørlige deler av Sverige i 2005. Kort fortalt tynner de svenske bolagsskogene dobbelt så stort areal som de sluttavvirker. De mindre svenske skog- eierne tynner 1,5 ganger arealet de sluttavvirker. I norsk målestokk er dette svært høy tynningsaktivitet, og det interessante er at tynningsaktiviteten i Sverige er tilnærmet uforandret (faktisk en liten økning) etter innføringen av et mer ekstensivt sagtømmerreglement. Konklusjonen er at sagtømmerreglement med lavere kvalitetskrav ikke har redusert tynningsaktiviteten.

I Norge tynnes bare halvparten av arealet som sluttavvirkes. Hva kan det komme av at skogbruket i disse to landene har en så stor forskjell i tynningsaktivitet? Årsakene er ere, men de to viktigste er:

• Svensk skogforskning og det utøvende skogbruket har vært tydelige på at skogen bør skjøttes intensivt med ungskogpleie og tynning, det kan vi ikke skryte av i Norge hvor forskningen like gjerne har anbefalt tynningsfritt skogbruk som det motsatte.
• I Norge har det i perioder vært avsetningsproblemer for massevirke og lav råvarepris som definitivt ikke er en driver for tynningsaktivitet.

Glommen Skog og Mjøsen Skog har nylig avsluttet et felles prosjekt vedrørende ny skjøtselstrategi. Målet er å få fram tilstrekkelige dimensjoner med best mulig kvalitet for å sikre høy sagtømmerandel som gir god økonomi for skogeier. Uavhengig av framtidig sagtømmerreglement eksisterer det noen tidløse kvalitetsfaktorer. De viktigste er retthet, jevne årringbredder, finkvistet og minimalt med gankvist.

Vår skjøtselsanbefaling er entydig under de este forhold:
• Bestandsetablering med planter fra foredlet frømateriale på markberedt areal.
• Ungskogpleie for rett tetthet, treslag og kvalitetsutvelgelse
• Tynning med kvalitetsutvelgelse for å sikre god økonomi ved sluttavvirkning

Glommen Skog vil, uavhengig av enhver tids gjeldende sagtømmerreglement, anbefale bestandsetablering med tilstrekkelig tetthet som skal ungskogpleies og tynnes. Ganske enkelt fordi man ved å ha nok stammer å velge mellom ved tynning vil øke sagtøm- merandelen ved slutthogst. Det nye testre- glementet øker sagtømmervolumet fra et gjennomsnittlig granbestand med anslags- vis 10%. Det vil si at rundt 90% av sagtøm- meret fortsatt holder dagens kvalitetskrav, det er ikke akkurat å snu verden på hodet.

SVENSK SAGBRUKSINDUSTRI

Svenske sagbruk kjøper rundt 35 millioner kubikkmeter sagtømmer årlig på et sagtømmerreglement som har lavere kvalitetskrav enn det nye reglementet Moelven vil teste ut i Norge. Utfra professorteamets utsagn fremstår det at svensk sagbruksindustri er på villspor som aksepterer det svenske sagtømmerreglementet med de konsekvenser det får for skogskjøtselen og framtidig tilgjengelig tømmerkvalitet. Skogstatistikken og sagbruksøkonomien i Sverige viser med tydelighet at svensk sagbruksindustri og det operative skogbruket vet hva de driver med. At Moelven i Norge nå vil teste ut et nytt sagtømmerreglement er godt nytt. Kanskje også nødvendig, så ikke økt eksport av sagtømmer til Sverige vil føre til tømmermangel her på berget.

Les innlegget til forskerne i Norsk Skogbruk nr 12 her:

Les flere aktuelle saker i Norsk Skogbruk nr 1 her:

SHARE