Norge avskoges med cirka 58 kvadratkilometer hvert år. Det tilsvarer et utslipp på 2,6 millioner tonn CO2. Naturlig skogutvidelse og påskoging gjør imidlertid at Norges totale skogareal er relativt konstant, eller øker litt.

Tekst: Seniorforsker Johannes Breidenbach, NIBIO Landsskogtakseringen

Klimagassregnskapet i 2015 viste at avskoging utgjør en betydelig del av Norges klimagassutslipp. Utslipp fra avskoging tilsvarte det dobbelte av utslippene fra innenlands flytrafikk (1,3 millioner tonn CO2) eller en fjerdedel av utslippene fra veitrafikk (10,3 millioner tonn CO2).

I klimagassregnskapet under Kyotoprotokollen defineres avskoging som en permanent menneskeskapt endring av skog til en annen arealbruk, slik som infrastruktur, bebyggelse og landbruk.

På oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO utredet omfanget av klimagassutslippene knyttet til avskoging, sett på drivkreftene bak avskoging samt kommet med forslag til tiltak som kan redusere avskogingen. Målet er å øke forståelsen av de norske avskogingsprosessene, noe som vil være et første steg på veien mot reduserte klimagassutslipp fra avskoging.

En stor andel av avskogingen i Norge skjer i form av små gradvise utvidelser av eksisterende infrastruktur. Lokalt virker disse endringer sannsynligvis uvesentlige og udramatiske – en ny parkeringsplass bak et industriområde her, et par nye hus der – men i sum utgjør disse endringene et betydelig areal.

Våre beregninger viser at mens omlegging til beite utgjorde 18 prosent av avskogingsarealet, og nydyrking 13 prosent, utgjorde utbygging hele 68 prosent av arealet som ble avskoget. Blant utbyggingskategoriene var vei og bebyggelse de viktigste grunnene til avskoging. Innen kategoriene vei og bebyggelse var traktorveier og skogsbilveier, samt boliger og fritidsboliger, de viktigste årsakene til avskoging.

Intervjuer med ansatte i 17 utvalgte kommuner tyder på at klimagassutslipp ikke spiller noen stor rolle i beslutninger om lokalisering av nye utbyggingsarealer. Svarene fra noen kommuner ga i tillegg inntrykk av en manglende bevissthet om avskogingens omfang og rolle i klimasammenheng.

Klimagassutslipp fra avskoging skyldes utslipp fra trærne som blir hugd, dødt organisk materiale og karbonet i skogsjorda. Klimagassutslippene som følger med avskogingen vil variere med hva som skjer med det avskogede området. Omlegging til beite vil for eksempel gi mye mindre utslipp enn boligbygging eller anlegging av vei. Dette skyldes at mye av det biologiske materialet ofte forblir urørt når skog gjøres om til beite, mens det er større omveltninger når hus bygges og asfalt legges.

Om lag halvparten av utslippene fra avskoging kommer fra karbon bundet i trær. Karbon bundet i jord utgjør den andre halvparten, men er veldig vanskelig å måle. Det er derfor krevende å kvantifisere usikkerhetene knyttet til utslippene fra jordkarbon.

I motsetning til mange tropiske land, hindrer lover og regler stor avskoging i Norge. Befolkningsvekst og økt velstand gir imidlertid behov for mer plass. Uten fortetting i bebygde områder vil presset på andre arealer, slik som skog, øke og gi mer avskoging og utslipp av klimagasser.

Hele publikasjonen: Breidenbach, J. et al. (2017). Analyse av størrelse, årsaker til og reduksjonsmuligheter for avskoging i Norge. NIBIO Rapport 3:152. http://hdl.handle.net/11250/2477867

Les også om syv megatrender som kan spare CO2-utlipp. Mindre avskoging er en av dem.