Hvordan bevare asken II

Askefrø, Foto: Dan Aamlid, Nibio

I områder der askeskuddsjuken har lengst historie er dødeligheten svært høy. I ere områder i Polen og Litauen finnes det nesten ikke ask igjen. Føre var prinsippet i norsk naturforvaltning bør legges til grunn for å utvikle strategier for å ta vare på askeskogene og utvikle askeplanter med økt toleranse eller motstandsdyktighet mot askeskuddsjuken.

TEKST: MARI METTE TOLLEFSRUD OG FRIDE HØISTAD SCHEI, FORSKERE VED NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI (NIBIO)

Ved å la sjukdommen herje og naturen gå sin gang, vil nok noe ask klare seg gjennom seleksjon. Om dette er nok til at edellauv- skogene med ask som en av hovedartene vil bli oppretthold, veit vi ikke. For eksem- pel var mortaliteten i et overvåkingsplott i Litauen etter åtte år 61% og bare 1,9% av trærne var symptomfrie. Mortaliteten i et utplantingsforsøk i Nord-Tyskland var etter fem år på hele 73%. Hvis asken forsvinner vil det ha konsekvenser for arter som vokser både på og i asketrær og sammen med ask. Askeskuddsjuken utgjør uten tvil en alvorlig risiko som potensielt kan gjøre irreversibel skade på naturmangfoldet.

ENDRINGER I ØKOSYSTEMET

Når asketrærne dør åpnes skogene opp og gir plass og lys til nye trær. Ulike arter, også ask, vil konkurrere om de nye lysåpningene i skogene. Siden unge asketrær lett utsettes for askeskuddsjuke og i tillegg er dårlige til å konkurrere i ungdommen, kan en forvente et treslagsskifte. Hvilke treslag som vil erobre plassen etter døde asketrær vil variere mellom både skogområder og regioner. Ask har en spesiell plass når det gjelder økosystemfunksjonene i lauvskog. Bladene felles grønne og inne- holder derfor mye næring når de faller på bakken, i tillegg brytes de også raskt ned i motsetning til bladene fra andre lauvtrær. Et treslagsskifte vil dermed også kunne føre med seg en langsommere næringssyklus og endringer i jordbunnsforhold, noe som vil føre med seg endringer i jordbunnsamfunnet og videre i bunnvegetasjonen.

Både levende og døde asketrær er viktig levested for mange arter av lav, mose, sopp og insekter. Det er studier på gang for å kartlegge hvilke arter som er knyttet til asken i Norge. Engelske studier antyder at så mange som 953 arter av fugler, pattedyr, moser, sopp, virvelløse dyr, lav og karplanter er knyttet til ask og askeskoger, 44 av disse er avhengige av ask som levested. Disse tallene gir en pekepinn på hva som står på spill.

BEVARING OG FOREDLING

Føre var prinsippet i norsk naturforvaltning bør derfor legges til grunn for å utvikle strategier for å ta vare på ask og askeskogene. Strategier for bevaring av genetiske ressurser hos ask utarbeides i dag i mange europeiske land, det bør vi også gjøre i Norge. Det er avgjørende å registrere friske trær og å samle inn frømateriale over økologiske og geografiske gradienter for å bevare så mye genetisk variasjon som mulig. I Norge har vi vist at det er tydelige genetiske forskjeller mellom populasjonene, særlig langs kysten av Vestlandet. Et bredt genetisk grunnlag i materialene er viktig for å kunne møte nye utfordringer og det er viktig at denne variasjonen reflekteres i materialinnsamlingen. Både Sverige, Litauen, Danmark og England har foredlingsprogrammer for ask. Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi) har etablert et forsøk med askeplanter som foreløpig står i veksthus. Forsøket er basert på frø fra 42 norske og 15 litauiske mortrær som på høstingstidspunktet var friske eller svakt angrepet av askeskuddsjuke. Over 5000 planter er dyrket opp, og disse plantene skal til våren plantes ut for så å utsettes for askeskuddsjuken i et seleksjonseksperiment. Det blir viktig å følge dette forsøket over år for å registrere hvilke materialer som holder seg friske og ikke minst forske videre på materialene for å få mer kunnskap om hvorfor de holder seg friske. Det er også viktig å supplere med materiale fra flere mortrær for å øke det genetiske grunnlaget for et framtidig foredlingsprogram.

Toleranse eller motstandsdyktighet mot sjukdommen styres sannsynligvis av mange gener i samspill med miljø. Engelske og danske forskere har til nå klart å identifisere et sett av fem genuttrykkmarkører som skal kunne predikere kroneskade forårsaket av askeskuddsjuken. Markørene fanget derimot ikke opp alle plantene som var friske, og markørene er også bare testet på et begrenset utvalg. Nibio tester nå disse markørene på bladmateriale fra mortrær vi har høstet frø fra, syke trær i samme bestand, samt et utvalg av avkommet. Målet er å evaluere om markørene kan brukes til å predikere sykdomsomfanget i norske askeskoger.

Det er avgjørende for å bevare norsk ask og askeskoger at Norge aktivt er med i forskningen når det gjelder utvikling av tolerant eller motstandsdyktig plantemateriale. Vi må ta godt vare på friske asketrær, styrke forskningen for å utvikle motstandsdyktig plantemateriale og etablere et foredlingsprogram for ask i Norge. Planter vi ut friske asketrær vil vi på sikt kunne bidra til at gener som er med på å øke toleransen eller motstandsdyktig- heten mot askeskuddsjuken kan spre seg. Det kan føre til at ere asketrær overlever askeskuddsjuken over tid.

Les de tidligere sakene i serien om ask og askeskuddsjuken hr:

Askeskuddsjuken: Hvordan bevare asken?

Ask og askeskuddsjuke: Askeskuddbeger

Ask og askeskuddsjuke – overvåkning

Spredning av askeskuddsjuken

SHARE