Norske Skog: Spenningen stiger

Norske Skog, Saugbrugs Foto Line Venn

Når dette leses er den endelige fristen for å gi bud på Norske Skog i ferd med å gå ut. I skrivende stund er den eneste kjente interessenten Aker Oceanwood. Men både styreleder Sven Ombudstvedt i Norske Skog as og tidligere styreleder Christen Sveaas i det konkursrammede Norske Skog asa har bekreftet at det er ere industrielle aktører med ut på oppløpssiden. Samtidig prøver misfornøyde kreditorer å stoppe hele salgsprosessen.

Ombudstvedt vil ikke gi detaljer om hvor mange eller hvem de aktuelle kjøperne er, men sier til Trønder-Avisa at det er mellom fem og ti budgivere som er med videre fra den indikative budrunden til det som kalles fase 2. Etter det Norsk Skogbruk forstår er tallet klart nærmere fem enn ti. Disse budgiverne har rett til en såkalt sight-visit runde, det vil si besøke de syv fabrikkene salget omfatter. Aker Oceanwood besøkte Skogn 12. februar, ifølge Halden Arbeider- blad har ere potensielle kjøpere også besøkt Saugbrugs.

AVKLARING KAN KOMME FØR PÅSKE

Men Christen Sveaas ga i sitt foredrag på Dokka nylig (se portrettintervju side 6) en orientering om prosessen videre. Om alt går etter planen skal alle bud være inne før utgangen av februar. Så blir det noen uker med forhandlinger – både selgerne og bostyret er jo interessert i å få høyest mulig pris – og trolig en relativt rask avklaring. Et grundig gjeldssanert konsern med nye eiere kan dermed være klart før påskefreden senker seg. Og Sveaas mener altså at det bør bli Kjell Inge Røkke som trekker det lengste strået, selv om han stiller seg uforstående til at Røkke valgte konkurs og auksjon framfor en så godt som fikst ferdig refinansiering.

MISFORNØYDE KREDITORER

Men så finnes det også en del som er ytterst misfornøyde med den prosessen som nå pågår. Dette er amerikanske hedgefond – såkalte «gribbefond» – som har kjøpt seg  billig inn i Norske Skogs obligasjonsgjeld og som nå kjemper for pengene sine. Disse mener at Oceanwood – som selv regnes som et gribbefond og altså kjøpte mesteparten av den sikrede gjelden før konkursen – nå har kontroll over Norske Skog og dermed opptrer både som selger og kjøper i den pågående prosessen. Disse fondene har gått til sak i New York, med krav om at budprosessen stoppes. Foreløpig har ikke dette bremset prosessen, men Kapital skriver at de i hvert fall har fått en amerikansk dommer til å sette opp et rettsmøte der de får lagt fram sin sak.

KINESERE – ELLER NABOER?

Hvem andre enn Aker Oceanwood som vil bla opp for å få hånd om papirkonsernet er altså foreløpig ikke kjent. Men Ombudstvedts og Sveaas’ uttalelser tyder på at det finnes utenlandske industrielle aktører i feltet. Det kan være kinesere som ingen har hørt om eller konkurrenter fra nabolandene i øst. Det siste er kanskje minst hyggelig å tenke på. Den togbaserte tømmereksporten sønnafjelds er allerede stor, etter at Södra valgte å legge ned Tofte og investere i egen geografi. Og i Trøndelag er jernbanen fra Stjørdal til Östersund elektrifisert og opprustet på svensk side, det samme er vedtatt for de vel ti milene som ligger på norsk side, men arbeidet er ikke igangsatt. Hittil har det vi kaller Meråkerbanen blitt brukt til å frakte tømmer fra Jämtland og inn til Trøndelag. Da er det selvsagt fullt mulig også å kjøre andre veien, for eksempel til SCAs nye cellulosefabrikk Östrand nær Sundsvall. Den settes i drift til sommeren og vil øke konsernets virkesforbruk med mer enn to millioner m3.

KORTVARIG TRØST

Akkurat i skrivende stund er det noe så utrolig som mangel på trykkpapir i det europeiske markedet. Etter at etterspørselen har falt med i snitt 4,5% årlig det siste tiåret var fallet bare 2,5% i 2017. Og etter som kapasitetsnedbyggingen har fortsatt ufortrødent er etterspørselen plutselig vel så stor som produksjonen. Det er altså ikke noe akutt behov for å ta ut kapasitet nå, fabrikkene på Skogn og i Halden vil derfor foreløpig drives videre uansett kjøper. Men avis- papirforbruket i Europa vil fortsette å falle også i årene framover, og at en større andel nå går til brosjyrer og reklameinnstikk gjør markedet enda mer konjunkturfølsomt enn før. Det er med andre ord all grunn til å håpe på en norsk løsning.

SHARE