Norske Skog: Venter avklaring i løpet av påskeuka

Tom Hugo Ottesen i Kvale. Foto Line Venn

Flere budgivere har nå inne bindende bud, i det som er tredje budrunde på Norske Skog. I løpet av påskeuka vil Evercore og Citibank som håndterer auksjonen av verdiene i selskapet, forhandle med de aktuelle budgiverne, før en endelig avgjørelse tas.

 

Forhandler nå

Det kan bostyrer for Norske Skog Tom Hugo Ottesen i advokatfirmaet Kvale bekrefte. – Det er lagt opp til en løsning før påske. Men slike forhandlinger er vanskelig å forutse utfallet av. Noen ganger går de lett og andre ganger er det mange avklaringer som må til, og da tar det jo tid. Men jeg har sagt at boet er til stede hele uka, med det vi skal bidra med for å få gjennomført transaksjonen. Boet sitter blant annet på en del fordringer som ikke er pantsatt nemlig. Det må løses. Dessuten vil Citibank ønske boets oppfatning om det aktuelle kjøpet, selv om de uansett kan selge til hvem de vil. Men de er i alle fall tydelige på at om boet er enige med dem, kan salget gjennomføres. Selv om aksjene ikke er tiltrådt ennå og boet foreløpig er formelt eier, forteller Ottesen om de tekniske detaljene. Det er fem konkursbo etter Norske Skog-konkursen.

 

Like viktig etter salget

Umoe har varslet at selskapet har lagt inn bud sammen andre medinvestorer, og Aker har varslet at de trekker seg, mens Oceanwood har sagt de vil by alene. Ottesen bekrefter at det er mer enn én budgiver, men har taushetsplikt når det gjelder hvem de andre budgiverne er. Han kan imidlertid si at det både er norske og internasjonale aktører, både med og uten industriengasjement.

– Budgiverne har gjerne en frontbyder som er eksponert i prosessen, men disse sikrer seg bakover med andre finansielle og industrielle investorer i en bydergruppe som kan forvalte verdiene med mål om å komme ut av det med fortjeneste på sikt. Hvem som ligger bak i en bydergruppe vet vi vanligvis ikke. Jeg vet det ikke. Disse aktørene holder gjerne kortene tett i slike transaksjoner, og har valgt å ikke eksponere seg av ulike grunner. Derfor kan det som du antyder, være både andre nordiske treforedlingsaktører, finansieringsselskaper, industribyggere, kinesiske grupperinger eller andre. Men vi vet ikke og får nok ikke vite det heller før selskapet er solgt. Da trer aktørene i grupperingen vanligvis tydeligere frem, forklarer Ottesen.

Det betyr at prosessen etterpå blir like interessant for utviklingen i selskapet og fremtiden for fabrikkene. Noen interesse fra skogeierne har han imidlertid ikke registrert. – De har i alle fall ikke vært i kontakt med meg, forteller han.

 

Norske investorer

– Er norske investorer store nok i denne sammenheng? Eller har vi litt for få som kan være med å løfte en bedrift som Norske Skog?

– Vi har ikke så mange aktører i Norge som kan løfte dette ut fra det som er deres kjernevirksomheter. Men Aker hadde hatt ryggrad til å gjøre det. Det er kanskje den industrielle aktøren som har best muskler og kunnskap om virksomheten og dermed kunne videreført dette alene. Og det var ikke midler som stod bak uenigheten med Oceanwood. Men Aker kan jo også komme inn igjen i neste runde, understreker Ottesen. Om Umoe ser han at også det selskapet har industriell forankring og kunnskap, og utelukker ikke at Umoe kan bidra mye i Norske Skog.

 

Prisen er viktigst

– Er det bare pris som gjelder, når kjøper velges?

– Citibank som har fått oppdraget fra panthaverne, og det internasjonale meglerhuset Evercore som kjører prosessen, er bedt om å sikre best mulig dekning. Derfor ligger det ikke annet enn pris i mandatet. Når det er sagt vil man jo vurdere om kjøper har økonomisk ryggrad til å drifte selskapet videre, altså at det er en seriøs bydergruppe. Men det er ikke andre kriterier ut over det, forklarer Ottesen.

– Skogeierne og tillitsmennene på Skogn og Saugbrugs har uttrykt at det er en fordel å få inn en industriell aktør og gjerne norsk. Det er bra for norsk næringsliv og skogbruk, men styrer ikke prosessen. Det gjør Evercore og Ciitibank suverent, legger Ottesen til. Han bekrefter at boet vil forsøke å påvirke prosessen, men at det ikke har noen avgjørende betydning, når han blir bedt om å bifalle salget.

 

Verdien

Hva han får av midler til fordeling etter salget er imidlertid foreløpig uklart. Gjelda var på rundt 10 milliarder og det er derfor betydelig underdekning i boene, som det heter. Dagens Næringsliv skriver at budet fra Umoe og co ligger på mellom 4 og 5 milliarder.
– Er det der verdien ligger?
– Selskapets verdi, den såkalte Entreprise Value kan være det. Men så har jo konsernet mye gjeld og forpliktelser som trekker verdien ned. Når dette inkluderes, regner vi oss fram til en såkalt Equity Value, altså verdiene på selve aksjene. Om denne blir stor nok til å dekke gjelden, er uklart. Lånene som står først i køen er de såkalte SSN-lånene – altså Senior Secured Notes. De utgjør 306 millioner euro (Euroen er på 9,6 NOK for tiden). Etter det kan andre gjeldshavere bli aktuelle, men om det blir noe igjen til disse, er altså uklart, påpeker Ottesen.

 

Verdiene var borte allerede i 2015

– Restruktureringen av selskapet som ble gjort sommeren 2015 gikk igjennom uten store protester. Det ble antydet at mange ikke skjønte hva den innebar, men noen i den usikrede gjeldsgruppen var kritiske. Gikk i praksis alle verdiene da over til de sikrede investorene allerede da?

– Ja, det gjorde de. Til da hadde man hatt litt pant her og litt pant der. Men i denne restruktureringen løste man inn alle obligasjonene med rettigheter inn mot selskapet som kunne utgjøre et problem. Det var obligasjonseiere som satt i sentrale posisjoner og med inngrep i selskapsstrukturen. 290 millioner Euro, den gang 2,6 milliarder kroner ble løst inn. Samtidig ble noen midler tilført. Og så endret man strukturen og la inn et holdingsselskap mellom toppselskapene. Og lot de de usikrede obligasjonene på toppen og flyttet sikkerheten nedover i Norske Skog-konsernet. Da fikk man skjøvet vekk alle de som ikke hadde sikkerhet. Og så kunne man gjennom den avtalen, bare klippe strengen og ta alt ut, når det var aktuelt – slik man gjorde nå før jul. I den omstruktureringen mistet aksjonærene og de usikrede gjeldshaverne verdiene sine. Spørsmålet er om de egentlig hadde noe igjen av dem på det tidspunktet. Selskapet hadde 8,5 milliarder i gjeld. Var konsernet da verdt noe mer enn det? Neppe. Og i så fall hadde de tapt pengene lenge før denne prosessen ble gjennomført. Kanskje i praksis i 2012-13-14, lurer Ottesen.

 

Betydning for fordelingen

Hva som skjedde da skal Ottesen se på etter salget er gjennomført. – Vi har ikke hatt tid ennå. Men det er av betydning for hvordan verdiene skal fordeles. Aksjonærene får en mer eksakt vurdering av forløpet når verdienes deres forsvant og hvorfor. Boets revisor vil være involvert og analyser vil gjøres over hvorvidt de vil få noe igjen. Det kan skje hvis noen har gjort noe uforsvarlig. Da kan man jo reise krav, forklarer Ottesen. Men slike vurderinger og analyser er ikke unikt for Norske skog-prosessen. Det gjøres i alle bo, forklarer konkursboadvokaten. Han utelukker ikke at det kan bli verdier for aksjonærene, men han vet ikke ennå. Det er åpent.

 

Strukturendringen betydning

– Hvordan formet denne strukturendringen prosessene som har pågått etterpå?

– Selskapet var vanskelig salgbart i 2015. De som gikk inn håpet på en markedsforbedring og spekulerte i om markedet ville ta seg opp etter to til tre år, og at det ville bli lettere å selge selskapet etter noen år. Man spekulerte i å kjøpe billig og selge med gevinst senere.

– Tror du denne restruktureringen reddet driften av fabrikkene? Eller ville en konkurs da vært mer realt?

– Jeg tror man har sikret drifta da. Det kunne blitt en stopp da. Og eller man kunne mistet konsernet som konsern, at det hadde blitt splittet opp, og med det mistet kontroll også, sier Ottesen.

Om direktør Sven Ombudstvedts rolle da, da han i praksis flyttet verdiene over til den ene gjeldseiergruppen sier Ottesen: – Norske Skog har vært et herreløst konsern i mange år uten sterke eiere, det er kreditorene som har eid. Da trengs en sterk administrasjon som jobber for virksomhetens beste. Ombudstvedt forlot jobben sin som direktør i fjor vår, men kom senere tilbake som den sikrede gruppens representant. Som han på mange måter hadde jobbet for allerede i flere år. – Ja, han ble av Citibank satt inn som styreformann i Norske Skog AS. Jeg opplever imidlertid vårt samarbeid som konstruktivt og åpent.

 

Klare for rask løsning nå

Etter mange prosesser over mange år og en tautrekking gjennom hele høsten som kulminerte i konkurs før jul, opplever Ottesen at det nå er stor interesse for å få gjennomført auksjonen i raskt tempo. – Det har vært en seig og lang avlivning av eierselskapet Norske Skog. Til slutt ønsker alle en ny og langsiktig eier nå som kan sikre virksomheten. Alt er bedre enn det som har vært. Det er den klare oppfatningen, slik jeg opplever det. Det er hovedtillitsvalgt opptatt av, forstår jeg. Ut over det har jeg ikke merket så mye engasjement i det norske finansmiljøene, næringslivet eller offentlige. Men omstillinger vil jo bli nødvendig så de norske fabrikkene kan være konkurransedyktige, konstaterer Ottesen som også behandlet boet etter cellulosefabrikken Peterson og Søn i Moss i sin tid. Han tror prosessen har vært passe lang nå i våres. Interesserte har fått utsettelser hvis de har bedt om det og en viss fremdrift må det være, når situasjonen er såpass distressed, som han sier. – Å forlenge prosessen ville ikke gjort den mer solid, avslutter han.

SHARE