Bioenergisatsingen i Norge er mislykket

Bruken av faste biobrensler påvirkes også av vintertemperaturen og 2018 vil utvilsomt gi vekst både for ved, flis og pellets. Kilde: Eurostat for 2008 og 2009, Statistisk sentralbyrå for 2010–2016

Riksrevisjonen konstaterer i en fersk rapport at Stortingets vedtak fra 2008 om å øke bioenergibruken med 14 TWh innen 2020 ikke på noen måte vil bli nådd. Til tross for mange ulike virkemidler var økningen fram til 2016 på beskjedne 1,4 TWh. Og den består nesten utelukkende av flytende biodrivstoff til veitrafikken, hovedsakelig importert.

Som figuren viser har det vært en reduksjon i bruken av faste biobrensler i perioden, det gjelder både ved, flis og briketter og pellets. Forbrenning av fornybart avfall regnes som bioenergi og dette bidraget har økt fra 1,3 til 2,2 TWh i perioden. Produksjon av biogass har også økt, men utgjør med sine 0,3 TWh fortsatt et forsvinnende lite bidrag. Størst økning er det på flytende biobrensel til veitrafikk, som har økt fra null til 3,9 TWh i 2016.

Stortinget har gjennom behandling av en rekke meldinger vedtatt at bioenergibruken skal økes og tre departementer (Olje- og energi-, Klima- og miljø,- Landbruks- og mat) har iverksatt virkemidler for å oppnå dette. Riksrevisjonen konstaterer at disse virkemidlene har gitt svake resultater og at myndighetene ikke har samordnede mål og strategier for å øke produksjonen av bioenergi.

Det framgår ikke entydig av rapporten hvor mye penger som er brukt på de ulike virkemidlene for å stimulere bioenergi, men Enova alene har tildelt 2,5 milliarder kroner til bioenergirelaterte prosjekter. Riktig nok er 1,8 milliarder av dette støtte til fjernvarmeutbygging, som distribuerer energi fra flere kilder. Men 458 millioner er tildelt til biogassprosjekter. Landbruks- og matdepartementet har brukt 419 millioner kroner, drøyt halvparten av dette er støtte til gårdsanlegg.

Riksrevisjonen drøfter også årsakene til at disse pengene har gitt så liten effekt. Her trekkes vedvarende lave strømpriser fram som en hovedårsak. Elsertifikatordningen, som ble innført i 2012, subsidierer økt utbygging av fornybar kraft og har bidratt til kraftoverskudd og lave strømpriser. Riksrevisjonen vurderer det slik at elsertifikatordningen utilsiktet begrenser muligheten for økt produksjon og bruk av bioenergi, heter det i oppsummeringen.

SHARE