Norge må kompenseres maksimalt ved felles gjennomføring av EUs klimaforpliktelser

Det mener Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) i fellesskap i et brev til Klima- og Miljøminister Ola Elvestuen nylig.

LO og NHO viser til brev fra NHO datert 13.november 2017 til daværende Statsråd Vidar Helgesen om Europakommisjonens forslag til nye bokføringsregler for arealbruk, arealbruksendringer og skog. Vi viser til brevet til Statsråden fra verdikjeden Skog og tre datert 22. februar om samme tema (bestående av: Skogeierforbundet, Fellesforbundet, Treindustrien, Norskog, TBF, MEF og Nobio).

– LO og NHO har sammen foreslått flere tiltak for at Norge skal møte klimaforpliktelsene, og vi har støttet en samordning med EU også for ikke-kvotepliktig sektor. Vi har vært bekymret for at EU ville vedta et regelverk som ikke tok hensyn til vår skogreising siste 100 år – der hogsten har vært lavere enn tilveksten, skogen er blitt eldre og biomassen tredoblet. Selv om vi er fornøyd med at det regelverket som nå er vedtatt gir rom for mer fleksibilitet må Norge klare å utnytte handlingsrommet regelverket gir i forhandlingene med EU. Det er avgjørende at norsk industri og næringsliv likebehandles med vår viktigste handelspartner, står det videre.

LO og NHO skriver også at de deler Verdikjeden skog og tre sin oppfatning om at Norge må kunne oppnå en kompensasjon på linje med Østerrike som er det EU-landet vi skoggeografisk likner mest. At Norge har et langt større areal over skoggrensen enn Østerrike, taler for at Norge bør kunne få høyere kompensasjon. Og de oppfordrer Statsråden til å gå inn i forhandlingene med et kompensasjonskrav høyere enn Østerrikes, selvsagt understøttet av argumentasjon basert på den skogfaglige kompetanse som finnes i Klima- og Miljødepartementet, og Landbruks- og matdepartementet.

Videre nevnes «Statement by the European Commission on FRLs» (Forest Reference Level) som viser at det er skogens fremtidige karbon opptak som skal legges til grunn innenfor de rammer vår skog legger og den praksis for skogskjøtsel og intensitet vi hadde i referanseperioden (2000-2009). Som ikke må forveksles med det uttaket Norge hadde over perioden.

– Mange av NHOs landsforeninger, og LO og LO-forbund har lagt frem sektorspesifikke veikart mot lavutslippssamfunnet i 2050. Økt bruk av skogen er helt vesentlig for å lykkes. LO og NHO deler ikke Statsrådens vurdering i Europautvalget den 7. februar om at forhandlingsresultatet med EU uansett ikke vil påvirke «skogsdriften» eller at det bare er å kutte mer i andre sektorer eller kjøpe skogkreditter. LO og NHO mener det blir svært krevende for Norge å innfri målene i ikke-kvotepliktig sektor og vil advare mot å basere seg på at det blir mulig å kjøpe kreditter. Allerede nå strever bedriftene med å få tak i bærekraftig biodrivstoff, skriver de to organisasjonene i brevet.

LO og NHO mener det er avgjørende for norske klimamål, bioøkonomi, verdiskaping og arbeidsplasser i det grønne skiftet at Norge utnytter det fulle handlingsrommet LULUCF regelverket gir i forhandlingene med EU. Norges historisk grundige registreringsarbeidet og skogfaglige kompetanse kan argumentere godt for at et bærekraftig uttak på 15-18 mill. m3 ikke vil øke norske utslipp. Og forventer at norske myndigheter arbeider med dette som mål.

LO og NHO skriver også at klimamålsetningene for 2030 er ambisiøse gitt den korte tiden vi har til disposisjon, og at vi må få en så god byrdefordelingsavtale med EU som mulig, med så mye fleksibilitet som mulig.

– Regjeringen må sikre at det blir mulig å ta i bruk skogen til beste for klima, norsk næringsliv og grønne arbeidsplasser i de videre forhandlingene med EU. Økt uttak og foredling av skogressursene vil gi flere arbeidsplasser og økt verdiskaping på fastlands-Norge, skriver de to organisasjonene.

Til slutt foreslår LO og NHO å  møte Statsråden for å drøfte utfordringene og klargjøre hvorvidt våre vurderinger er i tråd med myndighetenes.

Alt i følge brevet til Elvestuen.

SHARE