«Forerunner» i transportsektoren

For å nå klimamålene må transportsektoren til pers. Over 50 prosent av oljen som utvinnes i dag går til frakt av personer eller gods. Løsningene er mange. Første prioritet er effektivisering, nest best er elektrifisering eller hydrogen og tredje best er å erstatte fossilt drivstoff med biodrivstoff, helst avansert. Omstillingen av transportsektoren må skje både gjennom forskning og teknologiutvikling og et marked som kan presse fram nye løsninger. Det siste kan skapes gjennom politiske virkemidler og et slikt hjemmemarked kan da bli et test-laboratorium for nye forretningskonsepter. Erfaringene kan stimulere til utvikling av nye teknologi-løsninger og kunnskapsoppbygging på området. Slik kan landet bli en såkalt «Forerunner» og gjøre seg interessant som leverandør av produkter og løsninger til andre land etter hvert.

Og Norge kan synes å ha skapt en slik «Forerunner» på utslippsfrie transportløsninger. Innovasjon Norge kan fortelle om stor internasjonal interesse for nye forretningskonsepter knyttet til utslippsfri transport basert på de erfaringene vi gjør oss på dette området.

Takket være de politisk vedtatte el-bil-fordelene har elektrifiseringen av personbiler i Norge gått med rekordfart. I fjor utgjorde elektriske biler en fjerdedel av nybilsalget. Det tilsvarende tallet i Europa er 0,9%. Med ren vannkraft på tanken er dette god klimapolitikk. Men det gir også verdifull erfaring på elektrifisering av transportsektoren. Det smitter til å elektrifisere andre kjøretøy som busser, varebiler, lettere varetransport så vel som elektrisk ferjetrafikk, som ifølge Vegnett skal ha eksplodert de siste tre årene.

Et annet politisk tiltak har vært å innføre avgiftsfritak på biodrivstoff og en god del strengere omsetningskrav for biodrivstoff enn andre land, nemlig en stegvis opptrapping mot 20% innen 2020 (EU- målet for 2020 er 10%). Tallene fra i fjor ble nylig lansert og viste en overoppfyllelse allerede (se sak side 32). Dessverre er en god del av økningen palmeoljebasert, et kontroversielt produkt som knyt- tes til avskoging av regnskog, som ikke er fullt så klimavennlig. Dette må på sikt erstattes med avanserte biodrivstoff, som blant annet lages av materialer fra skog.

Også her ser det ut til at Norge er i front. Her kan det ha lønt seg å ligge på været til teknologien har modnet. I følge den danske forskeren Lasse Rosendahl er to store norske prosjekter som nå er på gang, mer fleksible enn mye av det som har vært gjort tidligere. Såkalt «drop-in»-løsning gir en råolje som kan raffineres til mange produkter avhengig av markedet, i motsetning til biodiesel eller bioetanol, som bindes til en type forbren- ningsmotor. (Se sak side 36).

Til sammen kan det se ut til at Norge har klart å «time» den fornybare transport-politikken slik at vi nå kan nyte godt av å være en slags «Forerunner» på området. Forutsatt at det følges opp med fornuftig politikk som gjør det mulig å skape gode forretningsmodeller som kan dra nytte av «laboratoriet» vi har skapt.

Og innenfor biodrivstoff kan skognæringen spille en avgjørende rolle som råstoffleverandør. Derfor må politikerne følge opp med god skogbrukspolitikk som kan sørge for at vår nye biodrivstoffindustri (sammen med klimavennlig byggindustri som også er i verdenstoppen) får nok biomasse til alle de gode klimaformålene. Da må vi ikke få for store restriksjoner på uttak av biomassen fra skogen.

I dette nummeret kan du lese om hvordan politikerne vil utrede tiltak som i realiteten vil innebære et forbud mot skogbruk på noen av våre mest produktive skogarealer (se sidene 10-20) og mer om de mulige EU-restriksjonene på meruttak fra norske skoger, i tillegg til at det allerede er vedtatt ti prosent skogvern. (Se side 53).

Politikerne må se tilgangen til råstoffet i sammenheng med ny klimavennlig industri og utforme politikken deretter, så vi ikke går glipp av mulighetene det nå er lagt til rette for i vårt «test-laboratorium».

SHARE