Det har lenge vært et ønske fra skogbrukshold om lokal foredling av sagtømmeret i Lofoten og Vesterålen. Og nå er det nærmere enn noen gang. Tømmervikgruppen i Stokmarknes produserer paller og emballasje til en voksende fiskeri- og oppdrettsnæring og trenger lokalt råstoff etter at finnene skrudde opp trelastprisen.

Tømmervikgruppen har produsert fiskeemballasje i Stokmarknes siden 1989, med en stadig økning til årets prognose på 240.000 paller. På sikt ser karene for seg en økning til hele 640.000 paller av treverk, skriver Andøyposten.

KAMP OM TRELASTEN

Men økende produksjon sammenfaller med større etterspørsel etter trevirke i Norden. Bedriften som hittil har basert seg på trelast fra Finland sliter nå med å få tak i nok råstoff, etter at kineserne har kommet tungt inn i markedet. Det blåser liv i planene om et lokalt sagbruk, noe skognæringen i området lenge har ivret for. For nå modner skogreisingsskogen og kommer for fullt, skal vi tro skogbrukssjef Gjermund Pettersen. Og kjøper av fiskeemballasjen, Nordlaks på Stokmarknes, har også signalisert at de vil prioritere lokal produksjon.

FORPROSJEKT OG TOMT KLART

Tømmervikgruppen har allerede sikret seg arealer gjennom Hadsel kommune, i en industriklynge på Børøya hvor også den største kunden Nordlaks er lokalisert. Her skal det bli ny produksjonshall og ny sag-linje og til og med kai. Målet er å få i gang produksjon i løpet av 2020, noe som kan bli en arbeidsplass for rundt 10 ansatte. Da vil det bli landets første sitkasagbruk, og det vil trenge 30.000 m3 tømmer årlig. Alt dette står i søknaden om penger til forprosjekt som ble sendt i sommer. Her har Hadsel kommune gått god som søker om midler fra både nærings- og miljøtilskudd i skogbruk fra Sortland kommune og fra Fylkeskom-munen. Med støtte herfra og egeninnsats på til sammen omkring en halv million kro-ner, kan Tømmervikgruppen få undersøkt blant annet tekniske sagbruksløsninger og markedssituasjonen for ulike produkter, i tillegg til pallemarkedet de allerede kjenner som økende. – Da har både fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunene bidratt med midler i prosjektet over tid. Skogbrukssjef Gjermund Pettersen har befat-tet seg mye med planene i samarbeid med Fiskeriparken Egga Utvikling på Stokmark-nes, rådmannen i Hadsel og Finn og Ivan Hansen, far og sønn som er henholdsvis dag-lig leder og driftsleder i Tømmervikgruppen.

Skogbrukssjefens interesse for prosjektet er selvsagt bedre avsetning og prisnivå på det lokale tømmeret, som i dag ligger på lavmål (se sak side 42). Dagens årlige avvirkning i området ligger på 8000-10.000 m3, men Pet-tersen mener den vil dobles med bedre priser. – Og på sikt modner skogreisingsskog fortløpende slik at man kan forvente et toppnivå på rundt 70.000 m3 i 2035-40, for-teller han om råstoffsituasjonen i området. Store mengder sitka-sagtømmer skipes også på båt fra hele norskekysten til Tyskland og Danmark, og med kai kan et sitkasagbruk her til lands kunne ta imot tømmer fra store deler av kysten om ønskelig og ved behov. Trelast av det beste sagtømmeret må imidlertid Tømmervikgruppen satse på å få avsetning på hos lokale trelasthandlere. Men det importeres store mengder trelast til denne landsdelen, så Pettersen har god tro på å få avsetning på sitka-trelast lokalt. Han refererer til en rapport fra Trøndelag Forskning og Utvikling fra 2017. – En nærmere markeds-undersøkelse for lokal avsetning på trelasten, er imidlertid en naturlig del av forprosjektet det nå er søkt støtte til, forteller han.

KONTINUITET I SKOGBRUKET

Det populære tiltaket har dessuten støtte politisk. Fylkespolitikerne i Nordland har uttalt at: «Mye skog i Nordland er vernet. Både miljø­ og næringsmessig må skogressurse­ne utnyttes bedre. Det må legges bedre til rette for at treindustrien i Nordland sikres lokalt virke for å unngå lange transportveier. Et viktig grep vil være å legge til rette for etablering av sagbruk i fylket». (jfr. politisk plattform for fylkesrådet i Nordland i perioden 2015-19). Tømmervikgruppens Ivan Hansen syns imidlertid ikke regjeringens forslag om å forby sitka- og lutzplanting og kanskje også norsk gran i området harmonerer med ønsket om å legge til rette for treindustri-en og ønsket om nytt sagbruk i fylket. Han sier i et intervju med Kystskogbrukets Helge Kårstad: – Vi har knapt tatt denne fornybare og miljøvennlige ressursen i bruk. For oss i Tømmervikgruppen blir det viktig at skog-eierne i Lofoten og Vesterålen fortsatt får anledning til å drive et skogbruk og plante sitkagran eller lutzgran. Pettersen tror et nytt sagbruk som viser hva dette råstoffet kan generere av verdier og arbeidsplasser vil være det beste midde-let for å sørge for videre kontinuitet i gran-skogbruket nord for Saltfjellet. Foryngelse i avvirket granskog er i alle fall foreløpig enkelt å få gjennomført, selv om tilplanting av nye arealer er blitt vanskeligere. Ny skog på arealene vil sikre ressurser for et slikt sagbruk også i fremtiden.

FAKTA:

Historikk: Med et sitkasagbruk i Hadsel vil «skogbruks-ringen» sluttes i området, mener skogbrukssjef Gjermund Pettersen og forteller historien fra oppbygging av plan-teskolen og skogreisingen i området som startet i 1953:Etter at sorenskrivergården på Råvoll brant ned i 1951, ble denne sentrale eiendom-men i Vesterålen overtatt av Hadsel kom-mune. I 1953 kom Skogdirektøren med retningslinjene for skogreisinga på kysten. Her sto det at i ytre kyststrøk skulle minst to tredjedeler av plantene være sitka. På dette tidspunktet var det kjent at sitkagrana var de andre bartreslagene overlegen i salt- og vindtoleranse, og ikke minst i produksjon. Samme året, i 1953, overdro kommunen eiendommen Råvoll til Salten Skogselskap vederlagsfritt, for å etablere en skogplan-teskole for de ytre kyststrøkene. På Råvoll skulle det i hovedsak dyrkes sitkagranplanter. Det var stor handlekraft på femtitallet. Hadsel herredsstyre vedtok sin første skogreisings-plan allerede i 1953. Her inngikk det at kommunen skulle bidra med 15% av kostnadene til skogplanting, og Staten med 75%. Råvoll planteskole utviklet seg raskt til en betydelig arbeidsplass i kommunen med opptil 30-40 sesongarbeidsplasser pluss planteskole-bestyrer på heltid. Planteskoledrifta varte fram til midt på 1980-tallet og de kommunale tilskuddene fram til de forsvant på 90-tallet. Så godt som all sitkagran i Lofoten og Vesterålen, og det meste av lutzgrana, er dyrket i Hadsel kommune. Utplantinga er blant annet finansiert med kommunale tilskudd i 40 år. 14-15 millioner trær av sitka-gran og lutzgran er grunnlaget for dagens skogavvirkning i Lofoten og Vesterålen og grunnlaget for de konkrete planene om et industrielt sagbruk i Hadsel.

Les saken i Norsk Skogbruk nr  9.