På tide å få bort gipsen

PÅ LILLEBY I TRONDHEIM har foregangsselskapet på bruk av massivtre, Veidekke sammenliknet denne byggemåten med betong. Målet var å sette opp de to byggene til samme pris. Bak ligger ønsket om å bruke massivtre på grunn av det gode klimaregnskapet og en del andre fordeler som rask byggetid, lette bygg (særlig på dårlige grunnforhold) og godt klima på byggeplassen under byggingen. Massivtrebygget på Lilleby tapte imidlertid på pris – denne gangen. Men hos Veidekke har man høstet erfaringer man vil bruke ved neste anledning, og sakte men sikkert håper man å komme ned i konkurransedyktig pris mot betongbyggene.

MEN DET KAN BLI ET VANSKELIG MÅL å nå uten gode byggestandarder eller såkalte «preaksepterte løsninger». Veidekkes erfaringer er at særlig brann- og lydkrav må møtes med overdrev- ne byggtekniske utforminger for å «være på den sikre siden». Særlig mye gipsbruk. Det er både kostbart og arbeidsomt og slik blir det dyrere å bygge i massivtre enn betong. Det trekker også ned miljøregnskapet. I siste nummer av Treindustri forteller Arthur Buchardt en liknende historie – til Bård Hoksrud på besøk i verdens største trebygg, Mjøstårnet. – Brannsikre massivtrevegger må kles med gips, klager han.

MEN BUCHARDT BURDE HELLER henvendt seg til næringen selv. Myndighetenes byggeforskrifter stiller bare krav til hvordan byggene skal fungere. Mens det er byggestandardene som viser hvordan entreprenørene skal bruke de ulike materialene for å sikre at bygget holder kravene i forskriftene. Og det er næringens eget ansvar å utarbeide slike standarder som gjør det enklere for entreprenø- rene å bygge innenfor kravene uten å hele tiden måtte gjøre dyre tiltak for å «være på den sikre siden». Arbeidet med slike standarder er forsåvidt i gang, men skal ikke være tilstrekkelig for å dekke behovet i markedet. Det gjør at man må prosjektere alt på nytt hver gang man setter opp et bygg over fire etasjer. Med nye standarder vil man kunne bygge mer effektivt, trygt og lønnsomt.

I TILLEGG TIL AT MASSIVTRE stadig taper for andre byggematerialer på pris, øker presset på å ha denne dokumentasjonen på plass også av andre grunner. Leder i Treindustrien Heidi Finstad kan fortelle om økt internasjonal oppmerksomhet generelt på byggematerialer og brann etter høyhuset som brant i London for et par år siden. Med det kan det bli enda strengere krav til alle som produserer byggematerialer om å utarbeide dokumentasjon og retningslinjer for brannsikkerheten for ulike materialer og løsninger.

SAMTIDIG KAN MAN LESE at markedet for massivtre her til lands er i ferd med å eksplodere. Og at entreprenørene nå står i kø for å lære hvordan man skal gjøre det. Endelig løsner det på alle kanter. Og når vi nå endelig har fått en norsk fabrikk som kan levere byggeelementene laget av eget skogsråstoff, kan vi nå også utvikle vår egen industri og kompetanse på området. Ikke bare støtte østerriksk treforedling. (Se sak om Splitkon på side 8).

DA VIL DET VÆRE SYND om formalitetene stanser eventyret. Foreløpig har man flytt på entusiasme og gode klimatall. Men skal markedsinteressen holde seg haster det altså å få på plass relevante standarder for bygging i massivtre. (Og faktisk også for treelementer og – moduler.) Bare slik kan det bli et reelt foretrukket og konkurransedyktig alternativ til andre byggematerialer fremover. Det er bra både for treindustrien, skogbruket og for klimaet.

Les de andre sakene om massivtre og annet skog- og trenytt i Norsk Skogbruk nr 1.

SHARE