Karbonkretsløpets ukjente irrganger

Karbon finnes i mange former i skogbunnen, blant annet som trekull etter skogbranner, men også som karbohydrater og soppmetabolitter, forteller Mikael Ohlson. Foto Astri Kløvstad

Hvor mye karbon er det i skogsjorda? Kommer det fra dødt plantemateriale som brytes ned, eller «pumpes» det ned i bakken via trærnes rot- og soppsymbiose? Kanskje begge deler? I så fall; hvor mye bidrar de ulike prosessene med? Det er fortsatt mye vi ikke vet om karbondynamikken i skogen.

At skogstrærne lever i symbiose med sopp via røttene er en kjent sak. Samlivet som kal- les sopprot eller mykorrhiza gjør at trærne enklere får tilgang til næringsstoffer fra jorda i forbindelser som trærne kan utnytte. Som gjenytelse får soppen energi i form av sukkerstoffer, karbohydrater, som er et resultat av trærnes fotosyntese.

Fruktlegemene til noen av disse soppene finner vi om høsten som hattsopper i skog- en, fluesopp, kremler, risker og kantareller – blant annet. Men det er mycelet, det fine nettet av tynne tråder, eller hyfer, nede i jorda som utgjør det meste av soppen.

Nå mener noen forskere at symbiosen mellom skogstrær og mykorrhiza-sopp også bidrar til at store mengder karbon blir bundet i skogsjorda. En av dem er Mikael Ohlson. Han er professor i botanisk økologi ved NMBU.

Les mer i Norsk Skogbruk nr 1.

SHARE