Skrevet av Line Dahle 1. mars 2019
Skogeierforbundet presenterer løpende forbedrede regnestykker for Rudshøgda i takt med motstanden. Dette undergraver Godspakken, og tar oppmerksomheten bort fra selve knutepunktet for godsavviklingen. Vi må snarest få på plass den økte kapasiteten rundt Kongsvinger som hele nedslagsfeltet trenger. For oss som leverer tømmer hver dag, er dette den reelle flaskehalsen, og må prioriteres først.
Tekst: Gaute Nøkleholm, almenningsbestyrer i Romedal og Stange almenning.
Næringens arbeid med jernbane- og sjøtransport startet for alvor under finans- krisen i 2008. Næringen måtte redusere avstandskostnadene for å øke rekkevidden og dermed unngå stillstand i skogen ved neste lavkonjunktur. Jeg representerte Norskog og Dag Skjølaas Norges Skogeierforbund i arbeidet over flere år. Det ble under finanskrisen nedsatt et utvalg i regi av Statens Landbruksforvaltning, der en bredt sammensatt gruppe fra hele verdikjeden blant annet tok for seg terminalstrukturen. Vi slo fast at tømmerterminaler bør ligge med 10–12 mils avstand, mest mulig jevnt fordelt i banenettet. Kvam kom på plass i 2013, og med dette fikk Dovrebanen den strukturen vi ba om fra næringen.
