Heie på nye, men også ivareta eksisterende

«SKOG- OG TRENÆRING skal bli ein drivar for grøn utvikling». Regjeringen la nylig fram en ny strategi. I denne kan det leses at verdikjeden skal samarbeide tettere for å utnytte potensialet i skog som en grønn næring enda bedre, og at ny grønn industri og arbeidsplasser skal bli resultatet. Det var Landbruks-­ og matminister Olaug Bollestad som la fram den nye strategien på sin rundtur i Innlandet – med besøk både hos Moelven og den nye fabrikken til Hunton på programmet (se side 6).

DENNE DAGEN FIKK SKOGNÆRINGEN virkelig vise seg for politikerne. For til Hunton kom også selv­ este statsminister Erna Solberg for å klippe snor, – eller egentlig for å sage over isolasjonsplate. Hun var svært begeistret for dette kinderegget av en fabrikk, som realiserer ny verdiskapning med for­ nybart, bærekraftig og kortreist råstoff, nemlig norsk tømmer. Samtidig hjemkalles arbeidsplas­ ser – da produksjonen tidligere foregikk i Polen. Hunton får dette til blant annet med moderne automatiserte og digitale løsninger. Litt færre hender må til, men industriproduksjon blir på denne måten lønnsom i høykostland som Norge igjen. Og på sikt blir det 40­60 nye arbeidsplas­ ser her. På toppen av det hele er det en bergenser som står bak…

Dette er et meget godt eksempel på Bollestads «nye industri i tråd med det grønne skiftet». Og på åpningen hyllet Solberg Hunton (og tok også litt ære selv): – Regjeringens politikk er å legge til rette for økt konkurransekraft, verdiskaping og inno- vasjon. Slik at det kan utvikles bærekraftige og miljøvennlige produkter og løsninger. Men det er industrien som skaper verdiene og arbeidsplassene, sa Solberg.

MEN MENS DETTE HYLLES kjemper Norske Skog Saugbrugs sine 500 arbeidstakere med ramme­ betingelser som årlig gir 60-80 millioner kroner dårligere bunnlinje. Det er CO2­kompensasjon det krangles om, og en avkorting i denne som Saugbrugs konkurrenter i Europa ikke opplever. Noe som gir det motsatte av det Solberg sa hos Hunton, nemlig dårlig konkurransekraft og min­dre midler til ny verdiskaping og innovasjon for selskapet, til tross for at de allerede produserer bærekraftige og miljøvennlige produkter og løs­ninger. Og hvis Bollestads nye strategi er å legge til rette for ny grønn industri og arbeidsplasser, er det jo lurt å starte med å ta vare på de som allerede er der.

ALLE POLITIKERNE SNAKKER mye om det grøn­ne skiftet nå etter den siste FN­rapporten. Det kan virkelig bety store endringer når man nå for alvor har begynt å drøfte oljenæringens vilkår her i landet. Dette berører omkring 250 000 arbeids­ plasser. Debatten er allerede i gang i de politis­ke partiene og særlig i ungdomspartiene – som naturlig nok er de mest hissige på å få til politiske endringer som kan dempe oljeuttaket fremover. Det er framtidens klima som ligger i potten. Men også arbeidsplasser. Da må vi både heie på nye Hunton’er og ivareta eksisterende Saugbrugs’er. Hunton viser jo nettopp at eksis­terende industri er et godt miljø for å utvikle ny. Og selv om man gjerne snakker om at markedet rår, er det faktisk politikernes hånd på rattet som tilrettelegger for lønnsom produksjon og konkur­ ransekraft. Høstens NRK-­serie Lykkeland om de kloke politiske grepene som ble gjort i starten av oljeeventyret, har med all tydelighet vist det.

DERFOR ER VI GLADE for at Bollestads nye strategi sier at man ønsker å satse på skognæringa. Men da må det ikke bli med bare ord. Konkurranse på like vilkår må være et minimum.

SHARE