Ro og tilfredshet i Viken Skog

I MÅL: Styreleder Olav Breivik uttrykte sin store tilfredshet, både med høyt driftsresultat og lavt sykefravær i Viken Skog.

Årets årsmøte i Viken Skog ble en pyntelig affære, bare en håndfull tillitsvalgte tok ordet i den såkalte generaldebatten. Valgkomitéens innstilling gikk også rett hjem, men den vrakede nestlederen Gudbrand Gulsvik fikk i hvert fall med seg stående applaus på vei ut.

Årsmøtene i Viken Skog har de siste årene blitt gjennomført over to dager, hvorav den første er et internt arrangement. Blant programpostene her er en såkalt «åpen time» der delegatene fra de 27 skogeierområdene kan lufte sine eventuelle frustrasjoner.I tillegg var det presentasjoner av markedssituasjonen, om Vikens arbeid innenfor produksjon, og sertifisering og om en skogbruksleders hverdag. Dagen ble avsluttet med et festlig samvær som åpenbart må ha vært særdeles vellykket.

Bare Hallingdal klagde

Det var derfor en relativt matt forsamling som samlet seg til det offisielle årsmøtet dagen etter. Her fikk de gjennomgått årsmelding og regnskap av styreleder Olav Breivik, direktør Tor Henrik Kristiansen og økonomisjef Mette Toft Bjørgen. Årsresultatet på 74 millioner er bedre enn noensinne og Breivik var i det forsonlige hjørnet. Etter å ha spilt sin faste plate om eiendomsskatten inviterte han alle de øvrige andelslagene til et nærmere samarbeid i 2019. – Kanskje har vi ett landsdekkende skogeiersamvirke om ti år, sa han blant annet. Ytterst få tok ordet etterpå, men tradisjonen tro kom et innlegg om tømmerprisen og konkurransesituasjonen i øvre dalstrøk. Denne gangen ble dette framført av Karin Kvarteig fra Hallingdal. – Det dreier seg ikke om nålestikk, i Øvre Hallingdal stikker konkurrenter av med en vesentlig del av kvantumet. Og det hjelper ikke å vise til Vikens næringspolitiske arbeid dersom skogeieren kan få 50 000 kroner mer ved å la en annen aktør ta drifta. Jeg synes Viken burde prioritere sine egne andelseiere framfor å bruke ressurser på å konkurrere med andre andelslag. Disse problemene er ikke nye, men jeg føler at vi har blitt møtt med arroganse når vi har prøvd å ta dem opp, sa hun. Til dette repliserte Olav Breivik at det nok hadde blitt gjort noen feil, men at det ble arbeidet hardt for å gjøre det bedre.

KRITISK RØST: Misnøyen med tømmerprisen i Halllingdal ble denne gangen målbåret av Karin Kvarteig fra Nes.

Kritisk til mer vern

De øvrige innleggene gikk stort sett på «vernepresset» mange tydeligvis opplever. Her hadde Skogeierforbundets fortsatt ganske ferske direktør Per Skorge slått an tonen i sitt innledningsforedrag. Han fortalte om sin overgang fra jord til skog, og sa at han «ble sjokkert over størrelsen på det frivillige vernet». – I år bruker samfunnet 467 millioner kroner på dette, i mitt hode er det ikke å ta et helhetlig ansvar å bruke så mye penger på å sette en osteklokke over stadig større skogareal. Både FNs klimapanel og norsk forskning slår fast at det ikke er grunnlag for å si at vern av skog er et klimatiltak.

Og dette ble altså fulgt opp av flere delegater, blant dem Per Lyder Frøvold fra Sigdal-Eggedal. – Vi får stadig nye artsregistreringer og bruttolistene fra MiS-registreringene skaper press på arealene som ikke ble valgt ut. Og hva skjer når vi har nådd ti prosent vern? Jeg føler at disse prosessene fortjener større oppmerksomhet, sa han.

Håndbok for vitalisering

Blant sakene på årsmøtet var også forslagene fra det såkalte vitaliseringsutvalget. Bakgrunnen er at Viken Skog i 2011 bestemte at de da 82 skogeierlagene ikke lenger skulle velge representanter til årsmøtet, det skulle skje i 27 skogeierområder. Skogeierlagene ble samtidig oppfordret til å slå seg sammen slik at det ble geografisk sammenfall mellom lag og områder. Dette har blitt fulgt opp mange steder, men ikke overalt, resultatet er at man i dag har 40 skogeierlag, mange av disse uten annen aktivitet enn forvaltning av en pengesekk. Strukturen oppleves som forvirrende, det har også vist seg stadig vanskeligere å rekruttere og holde på tillitsvalgte, ble det sagt. Forslaget fra utvalget, som har vært ledet av Lars Sollie fra Vestfold, var at man nå gir opp skogeierområdene og går tilbake til skogeierlagene som valgkretser. Blant utvalgets øvrige forslag var bedre opplæring og utvikling av de tillitsvalgte, bedre kommunikasjon mellom styret og lokale tillitsvalgte og utarbeidelse av en lettfattelig håndbok for disse. Dette ble vedtatt uten vesentlige motforestillinger, og utløste dermed behandling av en rekke vedtektsendringer.

INN I STYRET: Steinar Fretheim fra Søndre Land og Fluberg erstatter Gudbrand Gulsvik i styret.

Spektakulær avskjed

Valgene gikk som nevnt etter valgkomitéens innstilling, Olav Breivik ble gjenvalgt som leder for sjette gang, men med 13 blanke stemmer denne gangen. Steinar Fretheim (59) fra Søndre Land og Fluberg ble valgt inn som nytt styremedlem. Han er direktør i Nye Veier med ansvar for utbyggingen av E6 fra Mjøsbrua til Øyer og var forhindret fra å være tilstede. Men han ble valgt uten motkandidat, dog med 35 blanke stemmer. Som ny nestleder ble Erlend Lundby (38) fra Hurdal valgt, den tidligere rådgiveren i Skogeierforbundet ble valgt inn i styret ifjor og overtar nå altså Gudbrand Gulsviksposisjon.

Den vrakede nestlederen ble naturligvis behørig takket av og fikk stående applaus fra årsmøtet. Han sa det hadde vært et privilegium å sitte i styret i landets største skogeiersamvirke i ti år, men at han nå ville søke nye utfordringer. Gulsvik avsluttet med å kalle fire av de ansatte fram på scenen, skryte voldsomt og overrekke dem selvskutte røkte rådyrhjerter og øl fra Hallingdal av merket «Gøtt».

TAKKET KVINNENE: Det vanket både skryt, kjøtt og øl fra avtroppende nestleder Gudbrand Gulsvik til fra venstre økonomisjef Mette Toft Bjørgen, kommunikasjonsleder Linda Camilla Strømsod, organisasjonskonsulent Kari Homme og markedsleder Helene Nygaardsvik Ruud.
SHARE