Det var stor jubel da Norske Skogs konsernsjef Sven Ombudstvedt og styreleder John Chiang 18. oktober kunne ringe i bjella på Oslo Børs og markere at konsernet atter er børsnotert. Åpningskursen var satt til 38 kroner pr aksje og Ombudstvedt fikk gleden av å se den stige noen øre mens han sto på podiet.

Aksjen ble forhåndssolgt dagene før børsnoteringen og denne såkalte bokbyggingen ble raskt fulltegnet. Det ga grunnlaget for åpningskursen som priser konsernet til drøyt 3 milliarder kroner. Det britiske fondet Oceanwood har vært eneeier siden konkursen ifjor vinter, men reduserer nå sin eierandel til 60 %. – Oceanwood har tatt et stort ansvar i den vanskelige perioden vi har bak oss og reduserer nå sin eksponering. Samtidig er det gunstig for selskapet å få tilgang til en større aksjonærbase, sa Ombudstvedt under en kort presentasjon etter bjelleseremonien. 

Det var en ytterst tilfreds konsernsjef som møtte pressen etter børslanseringen. – Norske Skog er nå et helt annet selskap, praktisk talt gjeldfritt og med en robust kapitalstruktur. Vi har alltid generert penger, og de siste 12 månedene har brutto driftsoverskudd vært på 1,3 milliarder kroner. Når vi snart presenterer resultatene for 3. kvartal vil dette øke ytterligere. Han mente verdens trykkpapirmarked, som fortsatt har en verdi på 40 milliarder dollar, gir gode forretningsmuligheter, men vektla også konsernets øvrige aktiviteter. Vi produserer pellets på New Zealand for det mest spennende markedet i verden, og vi investerer nå 700 millioner i avfallsbasert energiproduksjon i Østerrike. Vi har også utviklet biokjemikalieproduksjon som ingen andre kan gjøre, fortalte han.

– Dere har nå solgt fabrikken i Australia til et selskap som vil konvertere den til emballasjeproduksjon. Er det ikke aktuelt for Norske Skog å gjøre dette selv?

– Jo, men ikke i Australia. Der finnes bare to aktuelle aktører og ingen av disse ville gjøre dette i samarbeid med oss. Men vi vurderer nå alle våre ti europeiske papirmaskiner med tanke på omlegging. Men i første omgang er det mest aktuelt på kontinentet, enten i Frankrike eller Østerrike. Det skyldes nærheten til markedet og bedre tilgang på returfiber, som er det mest aktuelle råstoffet. Men dermed er det ikke sagt at det ikke vil skje noe ved fabrikkene i Norge. All erfaring viser at det er lettere å utvikle nye produkter i et etablert industrimiljø enn å starte noe helt nytt.