Tømmer og CO2-binding – eller kratt?

Potensiale for skogproduksjonen på Vestlandet er stort, gran av riktig proveniens vokser bedre enn noe annet sted i landet. Og skogreisingsskogen er nå for alvor i ferd med å nå opp i hogstmoden alder, noe som har ført til en kraftig økning av avvirkningen de siste årene. Og det er selvfølgelig bra at ressursene som hovedsakelig ble etablert for 50-60 år siden, for fellesskapets den gang mer beskjedne midler, nå blir utnyttet.

Men så er det altså et kraftig skår i gleden at bare halvparten av de avvirkede feltene langs kysten plantes til med ny skog. Dette betyr at det bare i de fire (snart tre) vestlandsfylkene er rundt 10 000 daa som hvert år tas ut av lønnsom produksjon. For i denne landsdelen er det faktisk det som skjer, skogen som etablerer seg dersom det ikke plantes er i beste fall egnet til ved. 

Problemet er ikke nytt, og det er godt dokumentert gjennom rapporter. Regelverket er for så vidt også på plass, foryngelsesplikten pålegger skogeier «å gjennomføre tiltak for å sikre tilfredsstillande forynging innan tre år etter hogst».Og det er ikke noe sted sagt at dette ikke skal gjelde skogreisingsskogen, i skoglovens forarbeider (Ot.prop.nr 28 2004-05) står det at «felt med t.d. gran i skogreisingsstrøka skal behandlast som tilsvarande skog i skogstrøka».

Men i praksis er det altså ikke slik, og det har utvilsomt årsaker. Det vi før kalte skogoppsynet har blitt nedskalert til et nivå som i mange kommuner gjør det vanskelig å følge opp. Det har heller ikke blitt vist noen form for handlekraft fra sentralt hold. Alle de siste landbruksministrene har vært klar over problemet og i litt varierende grad gitt uttrykk for at noe må gjøres. Men den lenge varslede «tydeliggjøring og oppstramming av regelverket» har ingen foreløpig sett noe til. 

Resultatet er altså at store høyproduktive arealer brakklegges. Mens det mye omtalte klimaskogprosjektet har klart å plante til 6000 daa i løpet av tre år, har det de samme årene blitt avvirket 100 000 daa langs kysten uten at det har blitt etablert ny skog. Om vi bruker tallene fra klimaskogprosjektets evalueringsrapport betyr det 9 millioner tonn ekstra C02-utslipp i løpet av det neste omløpet, eller 106 000 tonn pr år.

Regjeringen vil foreløpig ikke forlenge eller utvide klimaskogprosjektet, til tross for evalueringsrapportens krystallklare konklusjon om at planting på nye arealer er et kostnadseffektivt klimatiltak. Samtidig løftes det ikke en finger for å hindre avskogingen langs kysten.

Hvis årsaken faktisk er at barskog langs kysten er uønsket hadde det vært mest redelig å si det rett ut. Skogreisinga var i sin tid motivert av ønsket om å øke inntektene og verdiskapingen langs kysten. Siden da har oljeproduksjon og lakseoppdrett sørget for at dette er ivaretatt på andre måter. Landet er kanskje blitt så rikt at denne verdiskapingen kan ofres. Og når det gjelder avskoging er det vel mer behagelig å heve den moralske  pekefingeren overfor de som er litt lengre unna, for eksempel i Indonesia og Brasil.

SHARE