Klimaverstingene

Vi har nylig fått presentert den svære rapporten Klimakur 2030, som forteller oss hva som skal til for å kutte utslippene i såkalt ikke kvotepliktig sektor. Her framgår det blant annet at et effektivt klimatiltak vil være å spise mindre rødt kjøtt, noe som vil ha betydelige konsekvenser både for dyrkingsareal og antallet bønder. Dette virker ikke spesielt rettferdig samtidig som det letes for fullt etter nye oljefelt, men det er visst en annen skål.

Men dette skal handle om skog. Rapporten Klimakur 2030 tar nemlig grundig for seg temaet CO2-opptak i skog, og hva som påvirker størrelsen av dette. Her framgår det blant annet at den såkalte nettobindingen nådde sin topp i 2010 med 28 millioner tonn, mens nivået framover vil ligge på rundt 20 millioner tonn. Vi stiller oss noe spørrende til at det er mulig å operere med et slikt presisjonsnivå, men at laber skogkulturinnsats i årene 1990 til 2010 er en del av forklaringen, virker rimelig.

Det finnes selvfølgelig flere grunner til denne nedgangen – noen av dem sikkert ganske gode – men bunnen ble nådd etter at daværende landbruksminister Lars Sponheim fjernet statstilskuddet til skogkultur i 2003, og med det sørget for brudd i en mer enn 100 år lang tradisjon. Siden har tilskuddet som kjent blitt gjeninnført og aktiviteten krabber igjen riktig vei. Men skogproduksjon er langsiktig og den negative effekten varer lenge. Kanskje er det likevel rimelig å anslå at Sponheims bidrag begrenser seg til en million tonn redusert bindingseffekt årlig. 

Men utnyttelse av skogens klimapotensial forutsetter at det tillates å drive skogbruk på arealene, ikke at de vernes. Riktig nok kan en vernet skog binde mye CO2, men etterhvert inntrer en likevektstilstand, og det er netto opptak som må til for å hjelpe atmosfæren. Som mange vil huske fikk den nylig avgåtte klima- og miljøminister Ola Elvestuen i 2016 flertallet i Stortingets Energi- og miljøkomité (der Elvestuen da var leder) med på at dette landet trenger 10 % skogvern. Dette kom nærmest som lyn fra klar himmel, her lå ingen faglige utredninger bak.

Like fullt er dette landets vedtatte politikk og nylig ble det «feiret» at vi er halvveis, de 454 millionene som ble brukt til vern i 2019 bragte andelen skogvern opp i 5%. Men like mye skal altså tas ut av produksjon de kommende årene, og hvis forskerne har rett i at netto opptak fram mot neste århundreskifte vil ligge på rundt 20 millioner tonn, vil en reduksjon på fem prosent innebære en million tonn ekstra til atmosfæren årlig. 

Dette bringer altså Elvestuen opp i samme divisjon som Sponheim, med et karbonfotavtrykk på rundt en million tonn årlig. Hvis Miljødirektoratets tall stemmer tilsvarer landets klimautslipp rundt 8,3 tonn årlig pr innbygger. Hvis vi setter likhetstegn mellom utslipp og redusert opptak – noe vi har en mistanke om at atmosfæren gjør – vil de to nevnte herrenes bidrag tilsvare utslippene fra 241 000 nordmenn. Det er rundt dobbelt så mange som det antallet som valgte å gi sin stemme til miljøpartiet Venstre ved siste stortingsvalg.

SHARE