Tid for dugnadsånd

I skrivende stund har landet vært gjennom de første dagene med omfattende tiltak for å hindre spredning av koronasmitten. Ingen som er født etter krigen har opplevd noe lignende og det er umulig å vite hvordan de neste ukene og månedene vil arte seg. 

For vår bransje er bildet foreløpig at arbeidet i skogen fortsetter mer eller mindre ufortrødent, det er lite som bidrar mindre til smittespredning enn folk som drar til skogs i hver sin bil og setter seg på en maskin. Om redusert etterspørsel etter tømmer etter hvert vil bremse aktiviteten, vil tiden vise.

Demokratiet tar en pause også i skogbruket, de nært forestående årsmøtene er naturligvis utsatt. Men vi kan trygt si at det ikke utgjør noen stor trussel imot verdiskaping og sysselsetting. 

Men på et område kan karantenebestemmelser og restriksjoner på innreise definitivt få kjedelige konsekvenser. Det er i dag et stort spørsmål hvem som skal sette ut rundt 35 millioner planter som ligger på kjølelager på norske skogplanteskoler – og som ikke lenger er salgsvare etter sankthans.

For som kjent er det ganske mange år siden det var nordmenn som bøyde ryggen og fikk disse plantene i bakken. Selvfølgelig finnes det fortsatt skogeiere som planter selv og noen få andre som påtar seg den slags arbeid, men det aller meste av plantingen skjer – akkurat som jordbærplukkingen – ved hjelp av noen hundre utenlandske sesongarbeidere. Også skogplanteskolene har i betydelig grad gjort seg avhengig av slik arbeidskraft for pakking og klargjøring av det som skal ut.

Situasjonen er som sagt uforutsigbar, men det virker i dag ikke veldig sannsynlig at landet vil ta imot disse arbeiderne denne våren, i hvert fall ikke uten at de ilegges karantene. Dermed kan mange millioner planter bli kastet, dersom ikke andre bretter opp ermene og tar et tak. Statsminister Erna Solberg appellerte til vår alles dugnadsånd da hun presenterte de svært inngripende smitteverntiltakene 12. mars. Det har foreløpig betydd at man helst skal holde seg hjemme. Men her er altså et område der det er mulig å gjøre noe mer aktivt. 

Plantesesongen starter gjerne i slutten av april og varer fram til begynnelsen av juni. Dette ser ut til i tid å falle sammen med omfattende permitteringer innenfor næringer som transport og reiseliv. Vi vil oppfordre organisasjoner, entreprenører og offentlige myndigheter til å snu seg rundt og organisere et opplegg som gjør det mulig å nyttiggjøre seg noe av denne arbeidskraften på planteskolene og i skogen. Slik kan man sørge for at planter til en verdi av rundt 70 millioner kroner kommer til nytte – og at det blir plantet til rett tid på de mange hogstfeltene som de to siste årenes rekordavvirkning har avstedkommet.

Et slikt opplegg vil kreve opplæring uten at mange mennesker samles og mye annen praktisk tilrettelegging. Men dette bør være håndterbart dersom viljen er til stede. Finansieringen er allerede på plass, gjennom skogfondssystemet. I tillegg har Stortinget blitt enige om at permitterte skal ha full lønn i 20 dager. Det handler egentlig bare om handlekraft – og vilje til å gjøre en arbeidsoppgave man ikke er vant til. Men det er jo gjerne det som kjennetegner dugnader.

SHARE