En næring verdt å «rushe» tilbake til

ENTREPRENØRENE STÅR NÅR tømmerflyten til industri både innenlands og særlig utenlands bremser. Litt for optimistisk lageroppbygging før krisen og eksportsvikt er først og fremst grunnen til at det er dratt i håndbrekket særlig i Innlandet og vestpå. Uansett er resultatet at entreprenørene som vanlig får trøkken. De er det sårbare leddet i verdikjeden. Det ble også tidlig spørsmål om hvordan de 28 millioner plantene som stod klare til utplanting i våres skulle komme i jorda, da grensene ble stengt for utenlandsk arbeidskraft. Og industrien bekymrer seg for hva koronastansen av samfunnet vil få å si for byggevirksomheten fremover. Derfor reduseres tømmerinntak og lager bygges ned for å sikre likviditeten, noe som forplanter seg videre i kjeden. Velkommen til korona i skognæringa.

FRA FLERE HOLD etterlyses nå derfor bransjepolitiske tiltak for å sikre næringa. Og det bør vi få. For nå er lommeboka åpen. Midler vi aldri kunne drømme om kunne brukes for bare en drøy måned siden, sitter nå løst og milliarder brukes hver dag for å sikre økonomien

gjennom krisen. Først og fremst til generelle tiltak som permitteringsavlastning,  kompensasjon til næringsutøvere som får en umiddelbar stans og til faste utgifter som likevel løper når inntektene svikter. Men også enkeltbransjer blir tilgodesett. For eksempel

kultur og sport, som rammes umiddelbart når publikum sitter hjemme i isolasjon. Lenger ut i krisen ser vi også at mange tar til orde for å benytte anledningen til å bruke de politiske tiltakene som verktøy til å dreie samfunnet vårt i den retningen vi vil. Tidligere kriser viser  hvor omfattende retningsendringer samfunn har kunnet ta, avhengig av den politiske håndteringen, – på godt og ondt. 

Derfor bør vi tenke på det bokaktuelle Dave Hallis sier: 
«In the rush to return back to normal, use this time to consider which parts of normal are worth rushing back to

NOE Å REFLEKTERE OVER når den overopphetede kloden vår nå har fått et pusterom. Norske politikere viser allerede interessante tendenser. Et tiltak handler om å satse mer på karbonfangst og -lagring. Og kanskje mer oppsiktsvekkende, Finansdepartementet sa nylig nei da oljenæringen ba om skattekutt til nye investeringer som krisetiltak. Årsaken er blant annet at oljeprisen har vært i fritt fall, først fordi Saudi-Arabia og Russland ikke klarte å bli enige om produksjonsvolum, siden fordi store deler av verdens transport har stanset opp i forbindelse med korona. Ser politikerne endelig det finansnæringa samstemt signaliserte på «Tømmer og marked-seminaret » i februar; – at nye oljeinvesteringer ikke uten videre vil være lønnsomme? Investorene har i alle fall satset grønt den siste tiden. Det bør politikerne også. Og hva er mer grønt enn skogen? 

FOR NÅ VELGER VI RETNING for fremtiden. Dagens politiske beslutninger får alltid  onsekvenser for hvordan samfunnet vårt ser ut om ti og 20 år. Men nå mer enn noen sinne. La oss benytte denne gylne anledningen. Nå må politikerne velge rett og skogbruket er både bærekraftig, lønnsomt og regnes som en sikker investering av finansaktørene.

Derfor skal vi ikke bare være med videre, men vi bør også komme styrket ut av denne krisen. Derfor må kravene fra næringa om bransjepolitiske tiltak mot krisen som å sikre både entreprenører i skogen og aktivteten i byggenæringa og dessuten kompensere for plantestøtten «vi har stjålet» fra oss selv over LUF-midlene imøtekommes. (Se egne saker i månedens Norsk Skogbruk.). 

Fordi: «We are part of the normal worth rushing back to…»!

SHARE