ANNONSE:

Fiskefôr fra skogen er et godt samarbeidsprosjekt mellom grønn og blå sektor.

Trøndelag er perfekt for grønn-blå bioøkonomi

Klyngeleder Kjersti Kinderås har nettopp? fått NHOs rapport om hva næringslivet kan gjøre for å utnytte bio-ressursene fra skog, jord og hav i fremtidens bioøkonomi og mener den er som skapt for Trøndelag og skogklyngen WoodWorks! 

– Flyr du over Trøndelag ser du grønne skoger og jorder og blått hav, tett på hverandre. Naturen har gitt oss rikt med bio-råstoff til lands og til vanns. Forholdene her er optimale for et godt samarbeid mellom blå og grønn sektor for fremtidens bioøkonomi, mener Kinderås. Tverrsektorelt samarbeid fremholdes nemlig spesielt i rapporten fra NHO som en suksessfaktor for de beste blå-grønne bioøkonomi-løsningene. Og Kinderås har tjuvstarta. Hun har allerede et prosjekt på gang med den marine klyngen NCE Aquatech som kartlegger hva et tverrsektorelt samarbeid mellom skog, jord og havbruk kan inneholde mer konkret. Alt ut fra de trønderske bedriftenes behov. – Rapporten vil foreligge allerede i løpet av sommeren, og vil parere NHO-rapporten godt, konstaterer Kinderås som nå ønsker seg en trøndersk jordbruksklynge når jord, skog og hav skal spille hverandre gode.

Fiskefôr fra norsk skog

Kinderås har ledet skogklyngen i fire år og vært med å bygge skognettverket i regionen i nærmere 20. Klyngens medlemmer har derfor arbeidet lenge med innovasjon og utvikling av spennende produkter laget av biomassen fra skogen med mer eller mindre gryteklare prosjekter. Noen involverer allerede hav og jord. For eksempel fiskefôr laget av norsk skog.

– Forskningen i samarbeid med interessert næringsliv, arbeider med å lage fiskefôr fra skogen. I dag frakter vi store mengder soyafôr halve kloden rundt fra Brasil, der regnskogen er under høyt press. Kan vi hente fôret fra egen skog ved sjøbredden, er det åpenbart en mer bærekraftig løsning, forteller Kinderås. Seniorforsker Lars Johansson ved RISE PFI (Tidligere Papir og Fiberinstituttet) forklarer hvordan fisken kan få i seg flisa på snedig vis. – Det fins to måter å lage fiskefôr fra skog på: Det ene er å skille det seige ligninet fra sukkeret i trevirket. Sukkeret er mat for fiskene. Flaskehalsen her å finne en god måte å bruke ligninet på, slik at hele produksjonen blir lønnsom. En annen måte er å fôre krepsedyr med biomasse fra skogen. Krepsedyrene blir protein som vi kan fôre fisken med, forteller forskeren som konstaterer at den første løsningen er nærmest realisering.

Biokull for bedre jord

Biokull er et annet svært aktuelt prosjekt. – Det er også et bærekraftig og tverrsektorelt prosjekt i god tråd med sirkulær økonomi. Skogbruket bruker rester og biprodukter produserer biokull som kan brukes som jordforbedrer i jordbruket. I tillegg ønsker metallurgisk industri å erstatte fossilt kull i sin produksjon, med «grønt» kull. Det er vinn vinn for alle, konstaterer Kinderås som har flere medlemmer som arbeider med biokull. Mære landbruksskole fikk  nylig fem millioner fra fylkeskommunen for å bygge en pilot.

Pakk maten i bioemballasje

I tillegg vil emballasjeprodukter fra skogen kunne erstatte plastpakking av mat fra jord- og havbruk. – For eksempel utvikler FollaCell i Follafoss råvare for «grønne puter» som vi blant annet kjenner fra innpakket kjøtt og fisk. Og Bewi er en bedrift som nå leder et forskningsprosjekt på  fiberbasert emballasje til matprodukter. Flere av prosjektene som nå implementeres er basert på forskningsprosjekter vi har hatt gående over flere år, forteller Kinderås som både har bedrifter og forskningsinstitusjoner som klyngemedlemmer. Poenget er et godt nettverk som kan skape god grobunn for innovasjon og utvikling som på sikt kan gi lønnsom produksjon, verdiskapning og arbeidsplasser. 

En ønsket uvikling

Alt dette passer altså svært godt inn i NHOs nye «Veikart for fremtidens næringsliv» innenfor biobaserte verdikjeder, ført i pennen av Sintef.  Rapporten kartlegger først potensialet i norske naturgitte bioressurser for å se hvilke muligheter vi har for å utvikle eksisterende, og skape nye biobaserte verdikjeder som kan øke verdiskapning og sysselsetting på sikt. 

Rapporten følger opp «Næringslivets perspektivmelding» fra 2018 som beskriver hvilke utviklingstrekk som vil prege det norske samfunnet i tiårene fremover, sett fra næringslivets ståsted. Et vekst- og bærekraftig næringsliv og konkurransedyktig grønn verdiskapning fremholdes som sentrale faktorer for å sikre et seriøst arbeidsliv og et velferdssamfunnet slik vi kjenner det. NHO spurte videre hvordan norsk næringsliv skal nå målene i perspektivmeldingen, og hvilke grep som må til for en ønsket utvikling. Da ble prosjektet «Veikart for fremtidens næringsliv» etablert og  fire nye rapporter bestilt. Biobaserte verdikjeder er en av dem. De andre tre veikartene handler om Energi og industri, Smarte samfunn og mobilitet og Teknologi og tjenester. 

 «New green Deal» og korona-restart

Rapporten passer utmerket inn i dagens tidsånd. Europa lanserte i desember i fjor den nye grønne given (New Green Deal) – en vekststrategi som skal transformere EU til en moderne, konkurransedyktig økonomi med netto nullutslipp i 2050, der økonomisk vekst er koblet fra uttak av naturressurser. 

Koronapandemien i våres gjør ikke dette mindre aktuelt. Gjennom den har vi fått en føling med hvor sårbart samfunnet vårt er og hvor viktig selvforsyning kan bli. Dessuten viser historien at verden ofte restarter samfunnet på en annen måte etter en krise. Med en overtydelig klimautfordring allerede før pandemien håper mange nå på en restart som dreier økonomien vår inn i et sirkulært løp og en bærekraftig bioøkonomi. 

WoodWorks! står i alle fall klare til å ta bioøkonomiske tak i Midt-Norge. Og sammen med marin sektor har Kinderås klokkertro på klyngemedlemmenes stødige og målrettede arbeid og bidrag til en bedre global karbonbalanse. 

ARTIKKELEN ER BETALT AV WOODWORKS!

SHARE