Ikke bare på Sørlandet, der jeg er best kjent, men også i store granskogkommuner østover, har jeg registrert stort omgang av små og store grantrær med «villtopper».

Tekst og foto: Kåre Haugaas, Skogselskapet i Agder, styreleder

Enten det er på nyere plantefelt, eller det er på skog som nærmer seg hogstmoden alder, ser en at det i toppen ikke er orden på hvem som skal lede an videre slik at treet får sin naturlige, rette vekst. Dette vil helt klart gi reduksjon av antall trær med høy andel kvalitetsvirke. Vi får gankvist, tverrkrok og i flere tilfeller også trær som er så skadet at de er vrak i massevirke.

Årsaken til dette kan være mange. Det kan være innsekter, smågnagere, rådyr, hjort, elg, kuldenetter, snøbrekk, klimaendringer eller kanskje feil plantemateriale.

På et to år gammelt plantefelt på Vegårshei anslår jeg at 80% av plantene er skadet/ødelagt i toppen. Det samme har jeg også sett på et ungt plantefelt i Tvedestrand.

På en skogkveld i Grimstad nylig stanset vi ved et plantet ungskogfelt med en høyde på 8-10 meter, og kunne telle at syv av åtte grantrær rett foran oss hadde til dels store toppskader.

I Hægebostad, lenger vest i Agder, registrerte vi på en skogkveld der den samme utfordringen. Det samme har jeg sett i Nissedal og Bamble i Telemark. Og nå nylig så jeg mye villtopper både på Lygna, Romerike og i Østerdalen.

Hva er så hovedårsaken til dette? Hvem skal ta tak i utfordringen? Hva skal den enkelte skogeier gjøre når plantefeltet nærmest er ødelagt? Spørsmålene er mange.- Her må flere på banen!

Som styreleder i Skogselskapet i Agder vil jeg gjerne at dette blir tatt tak i, og vi blir gjerne med. Et eller annet sted sitter den rette kompetansen som kan forske på årsakene, og som kan anslå omfanget.

Så en oppfordring til skogeiere nå i høstjakta: Se over plantefeltene dere har, men se også opp i toppene på ungskogfeltene og på feltene som står i hogstklasse 4 og 5. Og ha alltid ei rosesaks i jakkelomma som dere bruker når dere ser planter som trenger litt frisering.